(Leserinnlegg i Sandefjords blad, 6. august 2009)
I sommer har det vært flere oppslag og innlegg i Sandefjords blad om utviklingen ved Sandefjord Lufthavn, Torp. Oppslagene har dreid seg om tillatelser til å anlegge parkeringsplasser, om støyproblemer og om usikkerhet knyttet til betingelser for fornyelse av lufthavnens konsesjon.
Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge er viktige i et samspill med landets hovedflyplass Gardermoen. For oss i Venstre er det selvsagt at de tre lufthavnene skal få konkurrere på like vilkår. Dette betyr at flyplassavgifter fastsettes av den enkelte lufthavn og at lokale myndigheter setter rammer for lufthavnens virksomhet.
Torp har i dag et konkurransefortrinn i forhold til de andre lufthavnene på Østlandet fordi Gardermoen må bidra til å finansiere underskuddet ved lufthavner i utkant-Norge og fordi Rygge har et tak på antall flybevegelser. Venstre har arbeidet for oppheving av passasjertaket på Rygge. Vi vil også arbeide for at lufthavnene i utkantstrøk må finansieres på en måte som gir like vilkår for Rygge, Torp og Gardermoen.
Sandefjord Lufthavn AS er opptatt av å avklare vilkårene for framtidig drift, og det er ingen grunn for regjeringen til å vente til etter valget med å avklare disse. Det ser ut til at Høyre (på et spinkelt grunnlag) har forskuttert at den rødgrønne regjeringen vil ta styring både over avgifter og åpningstider på Torp, mens Arbeiderpartiet (I hvert fall Steinar Gullvåg) arbeider for at Torp skal få et permanent konkurransefortrinn i forhold til Gardermoen. Regjeringen har neppe trukket noen konklusjon når det gjelder betingelsene for framtidig drift av Torp, men debatten er en god illustrasjon på den usikkerheten som oppstår når en aktør (i dette tilfelle staten) bestemmer spillereglene samtidig som hun deltar i spillet.
Sandefjord kommune er medeier i Sandefjord Lufthavn AS med en eierandel som gir en betydelig avkastning for kommunene. Samtidig har kommunen myndighet til å avgjøre mange saker som berører lufthavnen og lufthavens forhold til omgivelsene. Dette er en krevende kombinasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at det stilles spørsmål om kommunens avgjørelser fattes på grunnlag av lover og regler kommunen forvalter – eller om det også tas hensyn til kommunens økonomiske interesser. Inntrykket av rolleblanding forsterkes ved at formannskapet har valgt ordføreren som Sandefjord kommunes representant til styret i Sandefjord Lufthavn. At det i praksis er umulig å skille mellom ulike roller som folkevalgt og som styremedlem i lufthavnstyret kom tydelig fram i debatten på Nrk Østafjells 20.juli hvor Gleditsch ble introdusert som ordfører i Sandefjord men i debatten glemte dette og argumenterte i egenskap av styremedlem i Sandefjord Lufthavn.
Sandefjord Venstre har ved flere anledninger tatt til orde for at kommunen skal redusere sin eierandel i lufthavnen. Det skal ikke kunne reises tvil om kommunen behandler lufthavnen på en annen måte enn andre. Dette gjelder både når kommunen skal behandle søknader fra grunneiere som ønsker å drive parkeringsvirksomhet i konkurranse med Sandefjord Lufthavn og når kommunen skal balansere hensynet til lufthavnen mot andre interesser. Redusert eierandel gir i dagens situasjon flere fordeler enn ulemper:
– Vi vil unngå at det stille spørsmål ved hvorfor kommunen mener det er farlig å bevege seg som fotgjenger 100 meter langs Torpveien til Torger Lingelems parkeringsplass samtidig som den samme kommunen ikke har lagt to pinner i kors for å forbedre trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister som bruker den samme veien for å komme til/fra lufthavnen.
– Beboere på Unneberg, Gjekstad og indre deler av Vesterøya slipper å bekymre seg for om deres nattesøvn forhandles bort av Sandefjord Lufthavn.
– Et tydeligere skille mellom eier- og myndighetsfunksjon gjør det lettere å argumentere for lokal selvbestemmelse. Mulighet for sammenblanding av eier- og myndighetsutøvelse er et argument som vil kunne brukes mot lokal handlefrihet.
Tor Homleid, politisk nestleder
Sandefjord Venstre.