Drømmeskolen

I en valgkamp vil det svirre mange løse tanker om hvordan skolen kan forbedres. SV er kjent for å ville ha varm mat til alle elevene (i hvert fall ville de det i forrige valgkamp), mens Høyre vil gi elevene knapper og glansbilder for å motivere til innsats. Jeg vil beskrive tre trekk ved det som er min drømmeskole, og som jeg tror er enda viktigere, skriver Bjørn Smestad i Akers Avis Groruddalen 5.8.2009.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Bjørn Smestad

Bjørn Smestad

1. I min drømmeskole har lærerne oppdatert kompetanse i de fagene de underviser.
2. I min drømmeskole har lærerne tid til faglige diskusjoner seg imellom – og til å planlegge undervisningen sin.
3. I min drømmeskole har elevene mulighet til å gjøre valg som gjør skoledagen mindre teoretisk.

Dette er dessverre ikke en beskrivelse av norsk skole i dag.
1. I norsk skole i dag er det mange lærere som underviser fag de overhodet ikke har studert selv. For eksempel er det mange som underviser i matematikk på barnetrinnet uten å ha lært om matematikkundervisning i egen lærerutdanning. Noen har klart å lære seg det viktigste selv, og gir god undervisning til tross for manglende utdanning, men mer fagspesifikk og oppdatert kunnskap ville gjort dem til bedre lærere. Storstilt etter- og videreutdanning av lærere er nødvendig. Dette har heldigvis Venstre stått i bresjen for både på Stortinget og i Oslo kommune.
2. I norsk skole brukes mye tid på møter, ofte om organisering, men lite tid brukes til faglig samarbeid. Mange lærere som jeg snakker med sier at de nesten aldri snakker med kolleger om faglige ideer til undervisningen. Dette i sterk kontrast til situasjonen for eksempel i Japan, hvor man bedriver såkalt «Lesson Study» – hvor lærere samles og diskuterer en konkret undervisningsøkt og kommer med forbedringsforslag og innspill. En gjennomgang av hvilke oppgaver som pålegges lærerne er nødvendig for å frigjøre tid til faglig samarbeid.
3. Valgfagene er nesten borte fra norsk skole. De mest teorisvake ville hatt en bedre og mer lærerik skoledag om de fikk jobbe mer praktisk. I dag er det for mange elever som føler at skolen ikke er interessert i de talentene de har.

Får vi til dette, har vi også et bedre utgangspunkt for bedre tilpasset opplæring for både de "sterke" og "svake" elevene. Bedre skolerte lærere ser lettere hvordan de kan tilpasse undervisningen til ulike nivåer. I faglig samarbeid med kolleger kan dette drøftes videre. Og valgfag kan også åpne for ytterligere fordypning for dem som ønsker det.

Jeg tror ikke politikerne skal blande seg så mye bort i eventuelle knapper og glansbilder i skolen — det får hver enkelt skole diskutere. At elevene spiser mat i løpet av skoledagen er viktig, men jeg tror heller ikke at det er der staten bør sette inn støtet. Den helt sentrale faktoren for elevenes læring er læreren. Med enda dyktigere lærere som har tid til å forberede seg, kan elevene få faglig gode tilbakemeldinger som bidrar til ytterligere læring.

Bjørn Smestad,
Grorud Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**