Personvern innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, og da særlig opplysninger som oppleves som personlige.
Datalagringsdirektivet pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøres til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
28. juli i år presenterte Nettavisen en undersøkelse de hadde foretatt blant Stortingets partier knyttet til spørsmål om privat overvåking av norske nettbrukere, nettnøytralitet, sikring av personnummer og stadig flere offentlige registre under overskriften "Dette vil de ikke snakke om". Og grunnen til overskriften var klar: Bare V og SV av syv partier hadde besvart Nettavisens spørsmål ..
Det kan virke som om dette med personvern ikke opptar partiene i valgkampen, men jeg tror faktisk folk flest ikke liker tanken på at "alle" skal kunne ha innsyn i sitt privatliv. Bryr ikke de andre politiske partiene seg om dette siden de verken svarer eller tar stilling i saken? I så fall er det skremmende.
Jeg ønsker ikke at noen skal overvåke meg og lagre data uten noen som helst grunn, og jeg tviler på at velgere med annen politisk tilhørighet synes dette er greit.
Samtlige politiske partier må si ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Dersom de ikke velger å innta noe standpunkt, som flertallet av de politiske partiene på
Stortinget så langt har gjort i over tre år, mener jeg det er det samme som en stilltiende aksept.
Kåre Pettersen
1 kandidat Stortinget for Vestfold Venstre