Men det enkleste en regjering kan gjøre, er jo å øke offentlige utgifter i takt med inntektene. Det er ingen politisk prestasjon. Og inntektene har vært eventyrlige de siste fire årene. Hovedsakelig på grunn av tidenes internasjonale høykonjunktur fram til finanskrisen, men også fordi næringslivet i forrige periode fikk et skatteregime det kunne leve mye bedre med.
100 mrd mer i reelle kroner har regjeringen hatt å rutte med enn den forrige. Sammenligninger mellom partiene må gjøres mot alternative budsjetter i samme år, med de samme forutsetninger.
Da Samarbeidsregjeringen av Høyre, Kr. F og Venstre tiltrådte høsten 2001, var “norsk økonomi i ulage”, slik sentralbanksjef Gjedrem sa det. Stoltenbergs første regjering gikk av under stigende arbeidsledighet og stigende rente. Det måtte ryddes opp, blant annet med en stram finanspolitikk. Fire år etter kunne den nye rødgrønne regjeringens støtteorgan Dagsavisen konstatere på lederplass at den gikk til økonomisk sett “dekket bord”.
Den sittende regjeringen har altså hatt tidenes mulighet til å gjøre Norge bedre rustet for framtiden, men den har forsømt denne viktigste oppgaven en regjering har. På energiområdet, på skole og forskningsområdet og på velferdsområdet har de siste fire årene vært de forsømte muligheters år. Ingen regjering får trolig en slik handlefrihet igjen.
Nå har vi ikke mer tid å miste for et moderne Norge som kan ta de avgjørende skrittene over i lavutslippssamfunnet, i kunnskapssamfunnet og til en mer bærekraftig velferd. Vi må ha en regjering som vil mer enn å administrere.
Jan Tore Gjøby
Leder Rakkestad Venstre