Anne Margrethe Larsen, Dag Vige, Jan Kløvstad og Emil Pedersen møtte fram på formiddagen. De ble møtt av Jostein Kornbrekke og Bjørg Unhammer Hanssen. Førstnevnte er enhetsleder på stedet.
Det ble foretatt en omvisning, og senere samlet man seg til en samtale over kaffe og frukt.
Det vil føre for langt å referere mer enn en brøkdel av det som ble sagt ved besøket.
Kløvertun har en rekke ulike rom; bl.a. opptreningsrom, rom for hjelpemidler, grupperom og visningsrom. I det siste kunne firmaer vise produkter som de mente kunne være til nytte på stedet.
Bygningene på Kløvertun eies av Nasjonalforeningen for folkehelsen og blir leid av kommunen for 3 millioner i året. Kommunen hadde 20 rehabiliteringsplasser med 35 ansatte. Plassen har også 15 boligenheter for psykisk utviklingshemmede.
Kløvertun har mange yngre brukere med ulike behov. Brudd og hofteskader er vanlige. Mange kommer også dit pga slag. Viktige nøkkelord for pasientene er ressurser, mestring og medvirkning. Dette gir økt verdighet for den enkelte. Det er viktig med samhandling både på stedet og når de skal hjem.
Kornbrekke var særlig fornøyd med den fleksible og enkle henting av hjelpemidler som er mulig. Disse kan folk få med en gang. Dette står sterkt i kontast til Hjelpemiddelsentralen, der ventetida kan overskride en måned. De hadde 120 henvendelser hver dag om lån av hjelpemidler og 1200 utlånte hjelpemidler til enhver tid.
Eldre ble lært opp til å bruke trygghetsalarm på Kløvertun.
Bjørg U, Hanssen var inne på at ressurser og faglig kompetanse ville kunne bli et stort problem de neste 10 årene. Dette måtte det gjøres noe med.
Den tverrfaglige samarbeidstanken står særlig sentralt framover. Begge to ga uttrykk for at skjæringspunktet i forhold til spesialhelsetjenesten er vanskelig å finne – kommunen kan gjøre en del av det som spesialhelsetjenesten gjør. Overlappingen må bort.
Stykkprisfinansiering har sine ulemper. Anne Margrethe Larsen sa at utvalgte grupper får sine tjenester mens kronikere ikke får dette. Hun mente også at sykepleiere burde få tilbud om et videreutdanningsår slik som Venstre mener lærerne bør ha.
Kornbrekke delte ut et par brosjyrer. Den ene “Unngå lårhalsbrudd” hadde ført til færre slike.
Den andre, “Gå nye veier” – gikk på forebygging ved hjelp av fysisk trening i hverdagen. Dette mener man var av stor betydning hvis brukerne fulgte saken opp.
Kornbrekke ga uttrykk for at brukermedvirkning ofte er vanskelig – man prater ofte for egen sak, men burde snakke for mange.
Både Hanssen og Kornbrekke var inne på at man ikke måtte ta ansvaret fra folk og den enkelte. Derfor ble det ofte spurt: Er det noen som kan hjelpe deg?
Kornbrekke:-Vi må ikke glemme at de fleste gamle er friske!
Han hevdet også at en sentral rehabiliteringstanke er å tilrettelegge for at folk skal kunne greie mest mulig selv. Dessuten sa han at de som ville dø hjemme, skulle få lov til det.
Sistnevnte ga uttrykk for at det viktigste ved samhandlingsreformen var å holde folk friske og unngå innleggelser.
Endelig mente han at det var positivt at politikere viste interesse for det de drev på med.
Under:Jostein Kornbrekke
Anne Margrethe Larsen og Dag Vige tar med seg verdifull kunnskap fra besøket på Kløvertun.
