I anledning av Johan Sverdrups (1816-1892) fødselsdag 30. juli passer det å minne om hans politiske meritter. Han var ordfører i Larvik, stortingsrepresentant, stortingspresident og ikke minst statsminister. I tillegg kalles han for parlamentarismens far, idet han bidro til at all makt ble samlet i de folkevalgtes sal (Stortinget). Sverdrup var dessuten hovedmannen bak stiftelsen av landets første parti, Venstre, der han var partiets første leder. For sin samfunnsinnsats har han fått sine byster, blant annet i Larvik (nedenfor Torget).
Med flere såkalte runde tall er 2009 et merkeår i Sverdrup-sammenheng. Det er 160 år siden han ble ordfører i Larvik, 125 år siden han ble statsminister og 120 år siden han sluttet som statsminister. Videre er det 125 år siden det parlamentariske prinsippet ble innført og dessuten 125 år siden Venstre ble stiftet. Følgelig er det også 125 år siden Sverdrup ble Venstres leder.
Det er selvsagt Sverdrups relasjon til Venstre som gir kobling til overskriftens siste stikkord: valgår. Venstre er fortsatt et vitalt parti og utgjør det sosialliberale alternativet i Norge. Partiet stiller selvsagt lister i alle fylker ved stortingsvalget i september. For tiden har Venstre ti representanter på Stortinget og hundrevis i fylkesting og kommunestyrer.
Begrepet sosialliberal omformes av Venstre selv til slagordet: «mer ansvar – mer frihet». Dette slagordet forener én hovedforpliktelse (ansvar for hverandre og fellesskapet) og én hovedrettighet (personlig frihet – innenfor ansvarsrammen). Med andre ord forener sosialliberalismen etter venstrefolks skjønn det beste fra den såkalte politiske høyre- og venstresiden.
Venstre ønsker seg med andre ord et raust og romslig samfunn som satser stort på kunnskap, miljø, småbedrifter og velferd. Hvis du også ønsker en slik samfunnsprofil, bør du gi din stemme til Venstre i september. Med flere enn dagens ti sosialliberale stemmer på Stortinget, vil Venstre selvsagt lettere kunne påvirke samfunnsutviklingen.