Kronikk av Andre N. Skjelstad, stortingsrepresentant
For å skape et moderne Nord-Trøndelag ønsker Venstre en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. Dette er også en velferds-reform som krever en ny kommunestruktur, med større ansvar for offentlige tjenester enn dagens, spesielt innenfor helsevesen og velferdstjenester, men også innenfor miljø, regional planlegging og arealpolitikk.
Venstre vil ha mer velferd i kommunene. Vi vil flytte både oppgaver, ansvar og mer penger til kommunene for å gi bedre omsorg der folk bor. Dette krever større kommuner som kan skape attraktive fagmiljøer. Slik kan vi sikre at hele fylket blir i bruk, også i fremtiden.
I årene som kommer blir den store utfordringen hvordan vi skal klare å gi innbyggerne de velferdstilbudene de har krav på. Velferdssamfunnet er for Venstre mer enn velferdsstaten. Offentlige velferdstjenester kan aldri erstatte nærhet og omsorg i frivillige fellesskap, familie og nærmiljø. Alt for mange opplever at de blir kasteballer i systemet eller blir stående i kø i helsevesenet. Gjennom å legge en større del av ansvaret for helse- og omsorgsoppgaver til kommunene styrkes mulighetene til å samarbeide med det frivillige apparatet både i planlegging, utforming og tjenesteytelse. Dette krever større og sterkere kommuner. Det betyr flere sykeheimer, færre rådhus, mer behandling og mindre byråkrati.
Vi må tørre å se på fordelene en slik velferdsreform vil gi. Dette handler om å skape et moderne Nord-Trøndelag og om å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn.
Skap attraktive arbeidsplasser
Å skape attraktive arbeidsplasser er viktig i arbeidet med å skape vekstkraftige lokalsamfunn i Nord-Trøndelag. Tidligere så vi på det å utvikle arbeidsplasser som et viktig bidrag til å skape attraktive lokalsamfunn. Nå er mye av dette snudd andre veien. Det er flinke folk som er den begrensede ressursen, og de kan velge og vrake i arbeidsplasser i hele landet eller i hele verden for den saks skyld.
Venstres velferdsreform hvor flere helse- og omsorgstjenester, penger og fagfolk flyttes til en forsterket helse- og sosialtjeneste i større kommuner vil gi grunnlag for flere interessante jobber og større stillingsbrøker i kommunene. Siden en stor del av offentlig ansatte i kommunene er kvinner, vil dette hjelpe flere kvinner til å få full stilling. Interessante heltidsjobber i et fagmiljø vil også være en faktor som inspirerer ungdom til å flytte til Nord-Trøndelag når de er ferdige med utdannelsen sin.
Nyetableringer
Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av utviklingen i det private næringsliv. Sterkere kommuner med attraktive arbeidsplasser vil forsterke tilgangen til kvalifisert og høyt utdannet arbeidskraft i Nord-Trøndelag. Vi vil tiltrekke og beholde familier, hvor en eller kanskje begge har jobb i nærmiljøet. Slik styrker vi både næringslivet og offentlig sektor samtidig som vi legger til rette for videre vekst.
Dagens kommunestruktur ble fastsatt på 1960-tallet. Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta helhetlige grep om blant annet næringsutvikling, arealdisponering og miljøpolitikk. Grunnleggende for å skape en vekstkraftig næringsutvikling i fylket er kompetanse på arealplanlegging på rådhusene, noe som igjen krever sterke fagmiljøer.
På oppdrag fra NHO utarbeider Telemarksforskning årlig Nærings-NM. Her måles omsetningsveksten i bedriftene, bedriftenes lønnsomhet, nyetableringer og økning i antallet arbeidsplasser. Her kommer Nord-Trøndelag dårlig ut, og endte som nummer 17 av 19 fylker på siste måling.
Velferd og vekst
Samhandlingsreformen, som dagens regjering har laget for å bedre helsetjenestene, må gi sammenslåing av kommuner. Venstre ønsker mindre rådmannsvelde, noe som blir første konsekvens av en samhandlingsreform uten sammenslåinger.
Venstre tar til orde for kommunesammenslåing som en del av en velferdsreform, og vil styrke lokaldemokratiet gjennom nye, sterkere kommuner som kan overta velferdsoppgaver fra staten. Men, det er helt klart at i enkelttilfeller kan avstandene bli en begrensning. Kommuner som eksempelvis Lierne, Leka og Flatanger kan ha for store avstander til å være en del av en større kommune. Da må det være mulig å løse de nødvendige oppgaver med interkommunalt samarbeid. Med flere oppgaver spesielt innen helse- og sosial og et mer helhetlig barnevern, er ikke dagens 24 kommuner i Nord-Trøndelag svaret. Kommunene må bli større og mer robuste.