Morgenbladet adresserer på lederplass 10. juli politiets metoder, terrorbekjempelse og rettsstat. Statsråd Knut Storbergets beslutning om å sette til side en del av PSTs hjemmel for romavlytting, blir der omtalt som pinlig for undertegnende. Det er jeg ikke enig i. Jeg ville gjort som Storberget.
Som justisminister var jeg ansvarlig for å gi politiet metoder for å bekjempe organisert kriminalitet og drive terrorbekjempelse. Dette skjedde i 1999 og 2005. Fordi vi beveget oss inn et nytt og svært sammensatt landskap med mange vanskelige valg, var etterfølgende evaluering i begge runder en forutsetning for lovgivningsarbeidet. I 2005 var dette spesielt viktig fordi regjeringen i 2004 hadde mottatt en bred utredning om å gi politiet utvidede metoder for å forebygge alvorlig kriminalitet og terror. I 2005 valgte jeg å følge riksadvokatens råd om i hovedsak å forankre et avvergende politiarbeid i straffeprosessloven. Hva slags kriminalitet som kunne bekjempes med disse metodene, ble samtidig innsnevret i forhold til utredningen. Det omfattet bare organisert kriminalitet, terror, politiske attentat og spionasje. PST fikk hjemmel i spesielle tilfeller å kunne forebygge mot attentat, terror og spionasje. PST fikk ikke hjemmel til hemmelig ransakning i forebyggende øyemed, fordi dette kunne være i strid med grunnloven.
Evalueringen, som jeg forutsatte, er utført av den sittende regjering. Utvalget slår fast at metodene er brukt avgrenset, slik lovgiver forutsatte. For PSTs vedkommende har et samlet utvalg ikke gått mot retten til å kunne forebygge mot svært alvorlig kriminalitet, men med et viktig unntak. Utvalgets flertall vurderer at grunnloven setter en skranke mot å romavlytte privat bolig i et forebyggende arbeid. Øvrig bruk av metoden er ikke vurdert slik. På en slik bakgrunn ville jeg i statsråd Storbergets sted gjort som ham: Satt denne delen av PSTs hjemler til side inntil Stortinget får seg forelagt en egen sak. Jeg har gjennom media oppfattet at PST sier at denne metodehjemmelen nesten ikke er brukt.
Når det hevdes at politiet fikk «blankofullmakt» i metodebruk, er dette ikke riktig — og egentlig en ganske drøy omskriving av historien. Alle metoder er lovregulerte, domstolskontrollerte og etterprøvbare — senest ved den nylige avsluttede evaluering. Evalueringen tegner heller ikke bilde av noen «fritt frem»-situasjon. Utvalgets arbeid føyer seg inn i en prosess som aldri må avsluttes, med å avveie bekjempelse av alvorlig kriminalitet mot personvern og rettssikkerhet.
Å avveie det liberale dilemma har alltid vært grunnlaget for min tenkning og mitt virke, selvfølgelig også i hele perioden 2001-2005. Nå avventer Venstre og jeg Regjeringens innsats for å beskytte norske borgere mot den svenske FRA-lovgivningen og et klart standpunkt mot EUs datalagringsdirektiv. Det er alltid den sittende regjerings særlige ansvar å behandle slike spørsmål.