Av Odd Einar Dørum (V), tidl justisminister,
og Rita Sletner (V), tidl statssekretær i Justisdep., stortingskandidat.
Justisminister Knut Storberget er fornøyd med avtalen han har inngått med Politiets Fellesforbund, skriver han i et innlegg sendt flere aviser. Vi gratulerer gjerne alle berørte parter med dette, selv om det må være lov å bemerke at løsningene burde ha kommet på bordet langt tidligere. Det gir grunn til bekymring for oss alle når en meningsmåling nå viser at nær én tredel av Norges befolkning har svekket tillit til politiet etter konflikten.
Storbergets referanser til vår periode i Justisdepartementet gir imidlertid ikke et riktig bilde av sannheten, og det krever svar. Han refererer til en passasje i Dørums bok "Ombudsmann på jobb" der det beskrives at vi slåss innad i Bondevik II-regjeringen for å få penger til politiet. Det Storberget bevisst utelater, er at vi vant den kampen. Politiet fikk en kvart milliard ekstra i forslaget til statsbudsjett høsten 2004, og ytterligere en kvart milliard etter behandlingen i Stortinget.
Knut Storberget, som da satt i Stortingets justiskomité, ville omdisponere store deler av dette til kriminalomsorgen. Storberget skal være glad for at han ikke arvet sine egne politibudsjetter. Da hadde politiutfordringene vært større.
Storberget etterlater inntrykk av at han alene står bak økningen i opptaket til Politihøgskolen. Det er et galt inntrykk. Opptaket var lavt under Bondevik I og forble lavt under Stoltenberg I. Det økte fra 240 til 360 under Bondevik II. Det var på tross av at kravet om økt bemanning knapt var hørbart i denne tiden, og heller ikke justispolitikeren Storberget prioriterte dette. Vi arbeidet med ytterligere økning og en bemanningsplan for politiet da regjeringen måtte gå. Vi var derfor positive når Storberget økte opptaket fra 360 til 432 og senere 552.
Det er ingen hemmelighet at Storbergets regjering har mer penger tilgjengelig enn noen regjering tidligere. Det er positivt at politiet og politiutdanningen får sin del av dette.
Når politikonflikten nå er løst trenger vi fornuftige løsninger for å sikre at politifolk får bruke tiden sin på det som gir økt trygghet i bymiljø og nærmiljø. Det kan være seniortiltak som får seniorene til å bli i politiet utover pensjonsalder, eller å fortsette arbeidet med å opprette flere sivile stillinger i politiet for å frigjøre politifolk til aktiv innsats for trygghet. I tillegg må det snarest gis økt status til politifolkene som er ute blant folk — politiets ordenstjeneste. Her må det lages egen karrierevei med lønnsutvikling og kompetansebygging for disse gatas feltarbeidere. Vi foreslår at Storberget konsentrerer sin innsats på disse framtidsrettede områdene fremfor å bruke tid på å skrive halvsannheter om fortiden.