Nedenfor gjengis Karin S. Frøyds tilsvar:
Det er vel ingen stor overraskelse for noen at Senterpartiet reagerer høylydt når ordet kommunesammenslåing nevnes. Slik også etter at undertegnede for noen uker siden hadde et leserinnlegg i noen av fylkets aviser omkring den foreslåtte samhandlingsreformen og velferdsreformen som Venstre lanserer. Ada Vagnild Evju, Vestfold Senterpartis 1. kandidat, ber meg peke på hvilke kommuner Venstre vil slå sammen. Dessuten kommer hun med flere påstander som jeg må kommentere.
Det er ikke hver dag man får servert lissepasninger fra politiske motstandere som gir en mulighet til å sette ballen i åpent mål, men Senterpartiets 1. kandidat serverer en slik pasning.
Venstre tolker nå Senterpartiet dit hen at partiet er såre vel tilfreds med kommunenes økonomiske situasjon og at partiet ikke innser at landet bl.a. står foran en eldrebølge som vil være meget krevende. Kommunene har store utfordringer som de må håndtere på områdene helse, omsorg, rehabilitering, barnevern, rusomsorg og psykisk helse.
Samhandlingsreformen for helsevesenet som ble lagt fram og som Sp er med på, understreker også dette. Kommunene skal ta over en del oppgaver som staten gjør i dag. Poenget er at den samhandlingsreformen den rødgrønne regjeringen har lagt fram, har i seg dynamikken for kommunesammenslåinger. Det er bare Senterpartiet som setter seg på utsida. Enten snakker Sp med to tunger eller så forstår de ikke hva Ap har tatt dem med på, vil jeg påstå. Mulig det ligger noe partitaktikk her, og at Sp ønsker å dyrke denne konflikten. Men realiteten er at de gjennom samhandlingsreformen har akseptert en kraftig kommunestrukturdynamikk.
En undersøkelse avisa Nationen fikk utført nå i juli måned viste at 53 % av de spurte er positive til kommunesammenslåing og at det bør bli færre kommuner i Norge. Dette reflekterer en gryende bevegelse i det norske samfunnet, som bryr seg stadig mindre om hvor kommunegrensene går og mer om hvilke funksjoner kommunene skal fylle.
Venstre bruker ikke begrepet tvangssammenslåing av kommuner, ei heller gjør jeg det i mitt tidligere leserinnlegg. Men Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre utkantkommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt. Men dette må ikke hindre oss i å få gjort noe der for eksempel en kan kjøre på fartsgrensa og passere et rådhus hvert 10. minutt.
Mange kommuner har valgt interkommunalt samarbeid, slik som mellom flere Vestfold-kommuner. Det fungerer i noen grad, men skaper et demokratisk problem hvor det enkelte kommunestyre mister noe av styringsretten og ansvaret. Hvis det er et stort behov for interkommunalt samarbeid, kan ikke det nettopp være et uttrykk for at kommunene bør slå seg sammen?
Senterpartiet velger altså å se på dagens kommunestruktur som noe bevaringsverdig som ikke bør
endres og gjør dette til en kampsak — til tross for at verden rundt oss er i stadig endring. Senterpartiet må passe seg for ikke å bli et tilbakeskuende parti med en innebygd pessimisme og med stor endringsvegring. Venstre tenker derimot på framtida som noe spennende og lystbetont som vi gleder oss til. Framtida skapes nettopp ved at samfunnet endrer seg hele tida — det er noe av dynamikken i samfunnsutviklingen.
Karin S. Frøyd
Org. nestleder og stortingskandidat, Vestfold Venstre