Energibyen Harstad
Av Roar Sollied, 1. kandidat til Stortinget for Venstre i Troms
De som er ivrigst for petroleumsvirksomhet utenfor Nordland og Troms, hevder med styrke at den nordlige landsdelen må få del i den samme oljevelstanden som sørvestlandet. Og de spør hva det skal bli med Lofoten, enn si oljebyen Harstad, om det ikke blir noe "oljeeventyr." Jeg vil snu på flisa: -Skulle vi bare avvikle Lofoten og Harstad om vi aldri rådde over oljeressurser i landet? Og hva om vi omdefinerer oljebyen Harstad til Energibyen?
Langvarige næringer
Venstre er for en moderat petroleumsproduksjon i nord, men vil altså ikke åpne for utvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er svært gode grunner til det, både økologiske og næringsmessige. Hvis vi først klarer å bevare et rent hav, kan vi få et bærekraftig miljø både for tradisjonelt fiskeri og for moderne bioprospektering. Havet kan altså gi oss en medisinproduksjon og innovasjon som vil overgå oljeinntektene mange ganger. Vi kan videreutvikle mulighetene i reiselivsnæringen, og ikke minst: Vi kan og må satse på fornybar energi både på hav og land.
Grønne sertifikater
Det er svært viktig at Norge med sine pengeressurser og naturressurser tar krafttak nå for å utvikle framtidas energikilder. Selv i vår landsdel har vi mye kompetanse på tidevannskraft, vindkraft, solceller og energiøkonomisering. Hammerfest strøm har levert teknologi til Skottland, som ønsker å bli verdensledende på ny energi. Nordnorsk havkraft AS har et kjempeflott prospekt, og i Bardu og Finnfjordbotn har man de siste årene jobbet for å kunne produsere bioetanol fra trær, og skog har vi også nok av. Regjeringen har prisverdig gitt Finnfjord AS en prosjektkapital, slik at vi kanskje får oppleve at silisiumverket får utnyttet dobbelt så mye av krafta og at Co2-utslippet reduseres til null gjennom den nye produksjonen. Det vi mangler da er såkalte "grønne sertifikater," som gjør det mulig å omsette ny energi på markedet. Det har ikke de rødgrønne fått på plass! Ei heller et nytt kraftregime for industrien, som de lovet.
Petroleumsprovins?
I strategimeldingen til Regjeringen Nye byggesteiner i nord, sies det at man ønsker en "petroleumsprovins" i nordområdene (s 17). Mye tyder på at Regjeringen nettopp er av den oppfatning, for fornybar energi nevnes knapt med ett ord (med unntak av at Høgskolen i Narvik har et miljø for slikt). Man trenger iallfall ikke å lure på hvilket standpunkt AP lander på når det skal deles ut konsesjoner i 2010. Det står derimot respekt av Gøran Perssons mål om å gjøre Sverige petro-uavhengig i 2020.
Venstre vil ha en gradvis nedtrapping mot lavutslippsamfunnet. Nye oljekonsesjoner skal ikke øke den samla utvinninga, og det må bli slutt på gratis co2-kvoter.
Kunnskapssamfunnet
Venstre vil i 2010 doble forskningsfondet fra dagens nivå, og da skriver vi 150 milliarder og en betydelig avkastning til forskningsformål, som blant annet kan fremme utviklingen av ny energi og ny industri i landet. Hvis vi så får på plass grønne sertifikater og får anvendt den kunnskapen vi har og får, kan Energibyen Harstad forvente seg et langt lengre eventyrlig liv enn hva en døende oljeindustri kan love.
Dette har Venstre tenkt å gjøre noe med. Kombinasjonen av miljø, kunnskap og langvarige arbeidsplasser vil gjøre landsdelen attraktiv for ungdommen og gi oss ny energi i dobbel forstand. Og med den kulturenergien jeg opplevde under Festspillene, kan det endog bli trippel score for framtidas energiby, Harstad.
___ ____ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___
Roar Sollied (56) er stortingskandidat, sentralstyremedlem, og fylkesleder i Venstre, med 10 års erfaring fra Fylkestinget og 16 fra kommunestyret i Målselv, der han nå bor og jobber som inspektør ved Forsvarets høgskole. Han kommer opprinnelig fra Senja og har undervist i språkfag i videregående skole i 20 år. Han har mastergrad i voksenpedagogikk fra Universitetet i Tromsø.