Det går mot valg og partiene spissformulerer sine budskap. Mange synes det er vanskelig å skille mellom de politiske partiene og mange synes det er vanskelig å se hvilken forskjell det vil utgjøre dersom vi skifter regjering. Og vi i Venstre møter stadig spørsmålet om hvorfor vi ikke kan være med å danne regjering sammen med Frp eller å danne parlamentarisk grunnlag for en regjering hvor Frp er med.
Det er ikke lenge siden at Frps leder Siv Jensen sa at noe av det første Frp ville gjøre når de kom i regjering var å sette Mulla Krekar i forvaring. Det hele kan virke ganske så offensivt og handlekraftig. For det er jo allerede bestemt at den nevnte Krekar skal utvises og da kan det framstå som ganske spesielt at han i dag kan bo i sin egen leilighet og gå tilsynelatende fritt omkring i Oslos gater. Det som ligger bak en slik uttalelse er mer skremmende. I vårt samfunn og i alle andre demokratiske samfunn rundt om i verden, er det et grunnleggende prinsipp at makt fordeles og ikke ligger til en eller noen få personer. Så selv om Siv Jensen, mot formodning, skulle bli statsminister i Norge en dag så har vi en forfatning basert på et maktfordelingsprinsipp og som hindrer at hun kan opptre eneveldig. Maktfordelingsprinsippet går i korthet ut på at man skiller den utøvende makt, den lovgivende makt og den dømmende makt fra hverandre. I Norge er det domstolene som avgjør hvorvidt en person skal settes i forvaring, ikke den til enhver tid sittende statsminister. Heldigvis.
Det er heller ikke lenge siden at Per Sandberg, Frps nestleder, uttalte at nordmenn blir utsatt for sosial dumping når utenlandsk arbeidskraft kommer til Norge og arbeider for samme lønn som nordmenn for så å ta pengene ut av landet og leve som konger i sine respektive lavkostland. Det er helt utrolig at en toppolitiker kan komme med slike uttalelser. Det mest åpenbare for enhver må jo være at gjør man den samme jobben så bør man få samme betaling, enten man er fra Norge, Polen eller India. Og for et parti som Frp hvor den liberalistiske tankegangen fremdeles lever godt fortrengt hos noen av de ideologisk bevisste medlemmene så bør det være en selvfølge at staten ikke skal blande seg opp i hvor den enkelte velger å bruke sine opptjente kroner. Det være seg om de blir brukt i Norge, i Spania eller i Thailand. Men hvis man så prøver å tenke ett skritt lenger enn det Sandberg kan ha gjort, så ser man lett at man støter på nye hindre. Norge har de siste årene hatt en eksplosjon av arbeidere fra andre land som kommer hit for å ta seg jobb. Og det skal vi være glade for. For det er hevet over enhver tvil at vi har behov for tilført arbeidskraft. Lurer på hvordan det hadde vært dersom vi ikke hadde utlendinger i byggenæringen eller i arbeid på norsk sokkel de siste årene Og dersom Sandberg hadde tenkt på dette så måtte han jo innsett at vi ikke hadde klart å tiltrekke oss denne arbeidskraften dersom de skulle tjene det samme som de ville gjort i hjemlandet. Da er det vel ingen grunn til å reise fra familien i kortere eller lengre perioder for å jobbe i Norge.
Et annet nokså innlysende problem som ville oppstå dersom utlendinger ikke skulle tjene det samme som nordmenn i tilsvarende jobber, vil være for nordmenn å beholde jobbene sine. For hvorfor skulle en norsk arbeidsgiver være interessert i å ha norske it-konsulenter ansatt når de kan ansette indiske for en tredjedel av prisen? Eller hvordan skulle norske bygningsarbeidere kunne beholde jobben sin dersom det ble ansett for umoralsk å betale like mye til en polsk arbeider? Og behovet for tilført arbeidskraft blir ikke mindre de kommende årene. Vi venter en sterk økning i antall pensjonister og mange av disse vil ha behov for pleie. Så for at vi som samfunn skal klare å gi våre eldre den alderdommen som det forventes og som vi fortjener og som også Frp snakker varmt om, så må vi nødvendigvis skaffe tilstrekkelig med personell
For meg virker de politiske og ideologiske skillelinjene rimelig klare. Så langt har denne sommeren vist oss at Venstre har tatt det rette standpunkt når vi har sagt klart fra om at det er umulig for oss å støtte en regjering med Frp i. For vi tar Frp på alvor. Vi tar Frps velgere på alvor. Det må vi. Og forskjellene mellom Venstre og Frp er altfor store til at vi kan inngå noe generelt og forpliktende samarbeid.
Hvordan Høyre, som jeg alltid har ansett for å være et anstendig borgerlig parti, kan holde døren åpen for et regjeringssamarbeid med Frp blir vanskeligere og vanskeligere å forstå. Høyre lefler med et parti som er helt annerledes enn borgerlighet i Norge noen gang har vært. Hva skal til for at Høyre setter foten ned? Forvaring uten lov og dom? Farvel til maktdeling? Avlønning basert på etnisitet? Gir også Høyre opp en ansvarlig miljøpolitikk og en økonomisk politikk basert på sunnhet og bærekraft?
Hadde Høyre valgt side, og valgt ansvarlighet og sentrum, hadde landet kunnet få en ansvarlig borgerlig regjering etter høstens valg. Nå får vi kanskje bare et spennende valg.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>