"Den kulturelle spaserstokken" i "Kulturløft 1" var et tiltak som har gitt liv og glede til en stor del av den eldre befolkningen. Kulturarbeidere har besøkt eldreinstitusjoner med forestillinger av ulike slag. Noen institusjoner har hatt besøk to ganger i halvåret, noen en gang i måneden. Hva planlegges som en utvikling og videreføring av "Spaserstokken"?
En del institusjoner har tidligere hatt en aktivitør på stedet — en ansatt som har hatt ansvar for å skape innhold i hverdagen for pleie — og omsorgspasienter. Trangere økonomi fører til at aktivitørene blir borte. Det skjæres også ned på pleiepersonalet. Hverdagens innhold for mange eldre består i å vente, å spise og å gå på wc/bytte bleie. Pleiepersonalet har nok med å fylle de elementære behov hos pasientene — de har ikke tid til å følge pasientene ut i friluft. Både fengselsinnsatte og kuer har lovfestet rett til å komme ut i friluft — det har ikke de eldre på institusjon. Ikke alle institusjonsboere har pårørende eller venner som kan komme og trille ut med en rullestolbruker. Røde Kors besøkstjeneste, frivillige musikere og andre gjør en beundringsverdig innsats. Men de når ikke alle, og har også problemer med rekruttering av yngre krefter.
En naturlig videreføring av "Den kulturelle spaserstokken" ville være å sørge for at alle institusjoner har en person med ansvar for daglige aktiviteter og innslag tilpasset pasientene. Kanskje også med ansvar for å organisere et visst uteliv — slik at pasientene kunne få oppleve årstidene utenfor veggene. Kanskje unge kunstnere kunne oppfordres til å delta i dette arbeidet — som gjenytelse for sitt stipendium? En slik menneskelig kontakt kunne være til inspirasjon og stor nytte for unge kunstnere — både musikere — scenekunstnere — forfattere og billedkunstnere!