– Jeg er stor optimist på vegne av lokaldemokratiet, sier Lysklætt. — Et stort flertall i Stortinget og av partiene er for å ta i bruk mulighetene som ligger i å la kommunene få flere oppgaver og mer penger. Venstre vil ha en velferdsreform hvor kommuner kan få et større ansvar innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet.
Mer sømløse tjenester
Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige. — Venstres reform er noe mer enn en samhandlingsreform, sier Lysklætt. — I tillegg til helse-, pleie- og omsorgsoppgaver, vil Venstre skape mer sømløse tjenester for barn og unge ved å styrke helsestasjonen, PP-tjenesten, barnevernet, helsesøstertjenesten, den oppsøkende ungdomstjenesten og se på samhandlingen mellom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i sykehusene og kommunene. Venstre vil også styrke kommunenes mulighet til å hjelpe alle til en egnet bolig, sier Vera Lysklætt.
Kommunene må bli sterkere
På mange områder viser det seg at kommunene er for svake til å yte gode tjenester. I dag er det for eksempel bare halvparten av kommunene som har en boligsosial handlingsplan. Bare om lag halvparten av kommunene har en kulturetat. Kultursektoren i kommunene er preget av mange og små stillinger, og tilskuddsmidler fra staten er i stor grad prosjektbaserte. — Og i dag regulerer nær 7000 lovparagrafer kommunal sektor, og det øker med et snitt på 1,5 paragrafer per dag. Dette er et stort paradoks, når vi vet at bare 10 prosent av 234 kommuner med færre enn 5000 innbyggere har en jurist ansatt. Hvem tolker alle disse 7000 lovparagrafene ute i kommunene? Med tanke på rettssikkerhet for den enkelte er dette dramatisk, mener Lysklætt og tilføyer at den statlige kontrollen over lokalsamfunnene må begrenses.
Venstres ramme for kommunesektoren i ligger på om lag samme nivå som det regjeringa foreslår, med en vekst på mellom 5 og 6 milliarder kroner. I sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2009 har Venstre prioritert 624 millioner kroner til 1000 flere sykehjemsplasser enn det regjeringa har foreslått. – Vi har en ambisjon om å fortsette en slik prioritering også for 2010, avslutter Lysklætt.