Venstres mangeårige ombudsmann, intense og alltid hardt-arbeidende takket for seg som stortingsmann i dag.
– Halvveis har aldri vært min arbeidsform, sa Dørum da han i fjor ga beskjed om at han ikke stiller til gjenvalg. – Jeg vil gjøre noen nye prioriteringer i livet mitt framover. Jeg har vært så heldig å ha min kone Randi ved min side gjennom 40 år. Samlivet vårt har altfor ofte blitt saldert bort i et overbelastet tidsbudsjett, sa Dørum til Venstre.no.
Roses av mange
I sin siste uke på Stortinget kan Dørum ta med seg mange godord. Aftenposten spurte denne uken Forskningsrådets direktør, Arvid Hallèn, om han kan nevne noen norske politikere som prioriterer forskning.
– Det er flere, men Odd Einar Dørum er vel den som har hatt det sterkeste engasjementet, sa Hallén.
I en rektor-rundspørring tidligere i uken spurte VG om hvem som er best egnet til å bli kunnskapsminister etter høstens valg. Venstres skolepolitiske talsmann de siste fire årene fikk hele 15 prosent av stemmene.
Kunnskap avgjørende
I sitt siste innlegg i Stortinget var det igjen skole- og kunnskapspolitikken Dørum løftet fram:
– Fra min første dag i politikken og til min siste dag i livet kommer jeg til å tro at kunnskap er makt. Jeg kommer alltid til å tro at uten å gi kunnskap til mennesker, vil demokratiet forvitre, og vi vil ikke kunne skape det næringslivet som ennå ikke er født. Derfor er det så ufattelig for meg at vi har en rød-grønn regjering som ikke klarer — innenfor mengden av penger som står til rådighet — å tette det som er et hull i finansieringen av høyere utdanningsinstitusjoner, hvor det fortsatt mangler 300—400 mill. kr. Og det er utfattelig for meg at man ikke klarer å ta forskningen med seg. Det er en glede for meg — på tampen av min tid på Stortinget — å vite at det var en samlet komité som stoppet noen setninger som ville bety at man ville begynne å målstyre grunnforskningen. Hadde man målstyrt grunnforskningen, ville vi aldri ha hatt Darwin, vi ville ikke hatt Newton, og vi ville antagelig ikke hatt noen som helst som kunne ha tenkt noen tanker man ikke kunne måle i øyeblikket, innledet Dørum.
– For Venstre har det hele tiden vært slik at siden vi tror at kunnskap er makt, har vi helt konsekvent i en årrekke — og også i denne stortingsperioden — prioritert å sette forskning, høyere utdanning og skole først. Det har vi også gjort i dette budsjettet. Vi har satt forskning og høyere utdanning først, med ca. 900 mill. til sammen, som vi har omprioritert innenfor rammen.
– Psykedelisk øyeblikk
– Jeg var her forleden i en debatt om forskningsmeldingen, som ble veldig merkelig. Vanligvis i politikk skal man konkurrere. En del av denne konkurransen ble borte fordi regjeringssiden sa at vi som stod på opposisjonssiden ikke engang hadde fremmet et eneste forslag. Er det slik at vi som har holdt på hele tiden med å fremme forslag, ikke skal ha fremmet et eneste forslag? Jeg følte nesten et øyeblikk at vi hadde vandret inn i Alice i Eventyrland — et psykedelisk øyeblikk. Men så bestemte jeg meg for å gjøre det som alle Venstre-folkene jeg traff tidlig, hadde lært meg: Ikke la deg sjenere av dem som prøver å prate deg bort, og ikke la deg sjenere av dem som prøver å tåkelegge. Hold deg til at politikk til syvende og sist handler om å tro at du kan velge, og det handler om å tro at du kan prioritere. Så derfor har jeg sammen med Venstre vært med på å prioritere til forskning, forskning, lærere, lærere og lærere.
Tusen takk
– Så skal jeg bruke det siste minuttet til å takke for meg, men jeg skal gjøre det på min måte: Først vil jeg si tusen takk til velgerne i Sør-Trøndelag som på tross av alle odds sendte meg til dette huset for 32 år siden. Så vil jeg si tusen takk til alle de velgerne i Oslo som — på tross av ganske mye — sendte meg hit for 12 år siden.
– Så vil jeg si til mine kollegaer: Det er utrolig viktig at Stortinget som institusjon blir forsvart. Det er utrolig viktig i en tid hvor man prøver å springe etter stortingsrepresentanter og skrive dem ned, og skrive dem vekk, at alle partiene og alle representantene forsvarer Stortinget som institusjon. Selve demokratiet krever at Stortinget skal være en slik institusjon. Det er utrolig viktig for alle som skal gjøre det praktiske arbeidet i dette hus i årene som kommer, at ikke stortingsrepresentanter reduseres til statsansatte byråkrater som blir så opptatt av å fylle ut skjemaer at de ikke klarer å tenke en selvstendig tanke utenom siste notat fra en intelligent rådgiver. Jeg vil gjerne si det slik: Jeg har levd sammen med intelligente rådgivere. Jeg gjør det fortsatt. Men det er representantene som skal være frie og være ombud. Vi er i en farlig tidsfase nå, hvor man prøver å innføre den tanke at finjussen — som er noe helt annet enn lov og rett — erstatter lov og rett. Når finjussen rykker inn og erstatter lov og rett, blir det så detaljstyrt at menneskenes og representantenes frihet til å skape noe forvitrer.
– Dette er mine avskjedsord: Vær stolt. Forsvar dette huset. Forsvar ombudsrollen. Forsvar det at man er folkevalgt. La oss ikke bli syltet ned i detaljbyråkrati. Skjønn forskjellen mellom lov og rett og finjuss, avsluttet Dørum til applaus fra galleriet og stortingssalen.