Raja brukte sin appell til å angripe de geistlige. —Når kandidater til et valg må forhåndsgodkjennes av geistlige, så kan man ikke snakke om frihet og demokrati, presiserte han. -Selv ikke den verste tyrann kan i lengden stå imot viljen til sin egen befolkning, derfor er det viktig at vi fra vesten, muslimer; sunnier som shia, kristne som jøder, troende som ikke troende, gir vår støtte og sender vår støtte til våre medborgere i Iran. -Dere er ikke alene! Sa Raja til stor applaus fra folkemengden.
-Kampen som kjempes i Iran er ikke vunnet før prestestyret i Iran er borte. -Uavhengig av hvem som vinner av Mousavi og Ahmadinejad, uavhengig av hvem som rettmessig fikk flest stemmer så vil valget være en farse, sa Raja. -Iran blir ikke et demokrati før prestestyret er borte, og makta er gitt tilbake til folket, presiserte Raja til stor applaus fra folket som hadde samlet seg.
Det var ganske åpenbart at Raja hadde en dypere forståelse for situasjonen i Iran enn de fleste andre appellantene gjennom å avsløre hvordan de geistlige skjuler seg bak relativt tvilsomme tolkninger av Koranen for å undertrykke et folk som skriker etter frihet og demokrati. Dette var muligens også en bidragsyter til at Raja var den appellanten som ble avbrutt flest ganger av applaus under sin appell.