Jordbrukoppgjøret: Bonden går usikre tider i møte

Årets jordbruksoppgjør bærer preg av at Bondelaget og Senterpartiet står foran et Stortingsvalg. Ja da må det bli en bra avtale på papiret, hva som er reelt er det ikke så nøye med, sier Venstres næringspolitiske talsmann Leif Helge Kongshaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


I natt behandles årets jordbruksoppgjør

 Venstre har tradisjon for å stemme for jordbruksoppgjøret, men det betyr ikke at vi mener avtalen er god sier Leif Helge Kongshaug.

Venstre har tradisjon for å stemme for jordbruksoppgjøret, men det betyr ikke at vi mener avtalen er god sier Leif Helge Kongshaug.
Foto: Roar Sollied

Tradisjon for å stemme for avtalen
– Jeg vil understreke at Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil således stemme for den framforhandlede jordbruksavtale mellom staten, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag for perioden 2009—2010. Dette betyr imidlertid ikke at Venstre mener at avtalen er godt tilpasset de utfordringene norsk landbruk står overfor, sier Kongshaug.

Skarve tusenlapp
– For Venstre er det viktig at man i kommende jordbruksoppgjør har et mye større fokus på kostnadene til bøndene, slik at de midlene de tildeles gjennom jordbruksoppgjøret faktisk fører til en inntektsvekst, forklarer Kongshaug. Han viser til at de senere år har høye renter og økte priser på kraftfôr og gjødsel spist opp det meste av de økte inntektene. Dette bærer forrige jordbruksoppgjør preg av, da bøndene fikk en forventet inntektsøkning på 17.400 kroner per årsverk. Sannheten er at bonden satt igjen med en skarve tusenlapp i økte inntekter, sier en oppgitt Kongshaug.

Sparegris

Foto: Microsoft Clipart

Grensen er nådd
– Jeg er svært skeptisk til finansieringen av jordbruksoppgjøret for 2009, og mener grensen er nådd for hvor mye av inntektene som kan hentes i markedet. Forventningene til prisfastsettingen i fjorårets jordbruksavtale var urealistiske og det er tydelig at foredlingsindustrien, som Nortura, strever med å få tatt ut målprisene som ble satt i forrige års oppgjør i markedet, sier Kongshaug. En ukontrollert kostnadsøkning er bondens verste fiende, og er med på å avfolke bygdene.
– Venstre vil peke på at skatt og andre styrte rammebetingelser er et mye mer effektivt virkemiddel for å øke bøndenes inntekter og ikke minst gjøre dem mer forutsigbare, enn hva dagens jordbruksoppgjør legger til rette for, fortsetter Kongshaug.

Fantastisk og historisk
– Det er ganske fantastisk, jeg vil si historisk at partene ble enige om å øke prisen på storfekjøtt med 1,10 kroner per kilo. Historisk fordi statens tilbud var 0, kravet fra bondeorganisasjonene var 1 kr. Så ender man opp med et resultat over det som ble krevd, ja slik er det når bondelaget og lanbruks- og matdepartementet er underbruk av Senterpartiet. Det er snart valg og da må avtalen se bra ut på papiret, hva som er reelt er det ikke så nøye med, sier Kongshaug.

Landbruk, korn

Foto: Microsoft

Triksing med tall
– Det samme gjelder triksingen med gjødsel- og fôrpriser. Jeg skjønner ikke at medlemmene i organisasjonen finner seg i en slik behandling. Kongshaug mener at bøndene nå må bli behandlet med respekt, det medfører at Bondelaget og statsråden må være ærlige. – Når den politiske ledelsen i departementet reiser rundt på misjonsreiser med kurver som viser en inntektskurve som går rett til værs under denne regjeringen, så er kurven for den forrige regjeringen ufordelaktig fremstil, forklarer Kongshaug. – Det er tre typer løgn, svart, hvit og statistikk. Jeg oppfordrer til ærlighet og redelighet, det fortjener både yrkesutøverne og andre i næringa, avslutter Kongshaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**