Det er fint at Halden kommune vil lage en skolepolitisk plattform. Men det er viktig at en slik plattform beskriver tydelig både målene og innholdet i de tiltakene man vil satse på, for å skape en god Haldenskole.
Etter mitt skjønn sier denne plattformen kun at vi ønsker at ungene skal lære å lese og regne og være snille mot hverandre – og det kan ingen være imot. Derfor stemte vi ikke ned plattformen da den var oppe til behandling i hovedutvalget. Samtidig mener jeg at denne plattformen er lite egna som et redskap for endring i den form det har nå.
For det første tror jeg forslaget bidrar til usikkerhet om hva skolene skal prioritere. Skolepolitisk plattform sier at man skal styrke elevenes ferdigheter i lese- og matematikkopplæring samt evnen til å respektere andres integritet. Læreplanen for grunnskolen legger vekt på fem grunnleggende ferdigheter: Den sier at Lesing, skriving, muntlighet, regning og IKT-ferdigheter utgjør det helhetlige grunnlaget for utvikling av elevenes faglige kompetanse. De skal være synlige i arbeidet i alle fag i grunnskolen.
Dersom Halden vil prioritere satsingen på lese- og regneferdigheter må det også sies noe om hvordan man vil arbeide for å sikre helhetstenkingen i forhold til at de fem grunnleggende ferdighetene skal ivaretas.
Når det gjelder respekt for andres integritet, så er dette et prisverdig mål for Haldenskolen. Problemet er at dette målet mangler et beskrevet innhold og indikatorer for måloppnåelse.
Hva er verdigrunnlaget som respekten skal bygge på?
Hvilke konsekvenser får dette målet for læreres praksis og kravene til elevers og foreldres atferd?
Kanskje vi bør gå litt grundigere inn i dette viktige målet, og forsøke å si noe om at vi ønsker at skolens ansatte, elever og foreldre skal inkluderes i et fellesskap hvor likeverdigheten bygger på gjensidig respekt for hverandres bakgrunn og kultur. Så må vi konkretisere hva dette betyr i hverdagen. Målet om "respekt for andres integritet" må ikke reduseres til et honnørord i en plattform, men fylles med forventinger om konkrete handlinger.
Bruken av begrepene "reell situasjon" og "ideell situasjon" er ikke klargjørende i dette forslaget. Hva som er den "reelle situasjonen" avhenger av perspektivet til den som ser, og den "ideelle situasjonen" fortoner seg nok også noe uklart.
Hva betyr egentlig setningen: "Samarbeidspartnerne inviteres på samme måte som skolen til å synliggjøre den reelle situasjonen og den ideelle situasjonen som viser hvordan disse kan medvirke til å nå skolens mål innefor lese- og matematikkopplæringen og respekt for andres integritet"?
Forslaget bør gjøres mer forståelig og mindre fremmedgjørende. Hvis dette skal brukes som redskap i skoleutviklingen, må det være motiverende og spennende å lese!
Til slutt: Det kan se ut som om tiltakene ikke er knyttet til en tydelig strategi for endring. Det går fram at skolene skal kartlegge, men hvordan skal analyser av resultatene føre til endring?
Hvordan skal de ulike aktørene samhandle for å gi målene og tiltakene konkret innhold? Foreldrene skal på kurs, administrasjonen skal lage planer og skolene skal kartlegge
Men på hvilken måte er dette en helhetlig satsing for å skape en god Haldenskole?
Kartlegging fører ikke i seg selv til kompetanse, like lite som det å få en diagnose i seg selv gjør en frisk.
Jeg kan fortsatt ikke stemme i mot at unger skal lære å lese, regne og være snille mot hverandre men jeg ville ønsket meg en bedre prosess og dermed også et bedre dokument.
Tone Skråning
Venstre