Uttalelse fra Venstres landsstyre juni 2009
Da trengs ikke hvileskjær, men omfattende og vedvarende satsing på kvalitet i alle ledd av utdanningen. Kvalitet i utdanningen skapes på det enkelte lærested gjennom å gi den enkelte institusjon mulighetene til og rammene for å levere fremragende forskning og undervisning. Venstres ideologiske utgangspunkt er at institusjonene skal ha autonomi og tilstrekkelig frihet til å utvikle seg på egne vilkår, og at studenter skal ha en vesentlig rolle i driften og utviklingen av lærestedet.
Kvalitet i undervisningen
1. Venstre vil øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Økninger til sektoren skal først og fremst komme som frie midler for å sikre institusjonene handlingsrom. Midlene vil brukes til å løfte og utvikle kvaliteten på tilbudet som gis.
2. Venstre vil gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt kvalitet i undervisningen, og vi vil satse spesielt på Sentre for fremragende undervisning (SFU). Venstre vil også stille krav til at Sentre for fremragende forskning (SFF) driver undervisning på alle studienivåer, for å dra nytte av kompetansen på flere arenaer.
3. Venstre mener at studentene skal tilbys faglig veiledning av vitenskapelig personale gjennom hele utdanningsløpet. All undervisning skal være forskningsbasert og det skal stilles krav til relevant pedagogisk kompetanse hos dem som underviser. Venstre vil at studenter skal tilbys tett oppfølging av kompetente veiledere gjennom seminarer og personlig tilbakemelding
4. Venstre vil at Nasjonalt organ for kvalitetet i utdanningen (NOKUT) utvikles til å bli et organ som mer aktivt bidrar som en kvalitetsutvikler, i norsk høyere utdanning. NOKUT må vurdere kvaliteten på opplæringen også etter hvordan kvalitet oppleves blant studenter og ansatte.
5. Venstre mener at et stadig mer kunnskapsbasert samfunn stiller nye og større krav til å kunne bearbeide og formidle kunnskap. Vurderingsmetodene må bli en mer integrert del av undervisningen og studentene må i større grad enn i dag gis kvalitative tilbakemeldinger på innleverte arbeider. Det må tas i bruk et mangfold av undervisningsformer, som podcasting og praksis.
Kvalitet i strukturene
6. Venstre mener at norsk høyere utdanning er og skal være bygd opp av en rekke ulike institusjoner med ulike styrker, særpreg og oppgaver.
7. Venstre vil vurdere å åpne forskningskomponenten i finansieringssystemet, slik at man får uttelling for den totale publiseringen til institusjonen. Det bør være et sterkere regionalt samarbeid i sektoren, og finansieringssystemet bør i større grad belønne dette. Venstre er opptatt av at forskere i større grad bør belønnes for å formidle forskningsbasert kunnskap i allment tilgjengelige medier.
8. Venstre mener det er en styrke for samfunn og borgere at flest mulig gjennomfører høyere utdanning. Kunnskapsøkonomien fordrer høyt utdannet arbeidskraft. Venstre vil ta høyde for at ungdomskullene blir større frem mot 2016 ved å sørge for flere fullfinansierte studieplasser.
9. Venstre vil fortsatt ha som hovedregel at generell studiekompetanse legges til grunn for opptak til høyere utdanning, og frykter at å lempe på disse kravene vil forringe kvaliteten i høyere utdanning og bidra til en uønsket teoretisering av de yrkesfaglige utdanningene. Venstre vil vurdere å åpne for en større grad av desentralisering av opptakene til høyere utdanning.
10. Venstre vil arbeide for en jevnere kjønnsbalanse i akademia. Venstre vil prioritere likestilling, også økonomisk, ved alle universiteter og høyskoler og etablere mentorordninger for unge kvinnelige forskere. Samtidig bør en karriere i akademia i større grad enn i dag kunne kombineres med et ordinært familieliv og tilgangen til faste stillinger må forbedres.
Kvalitet i internasjonaliseringen
11. Venstre vil likestille bachelorgrader med ulik varighet, og vil at det gis studiestøtte til 4-årige bachelor-grader i utlandet.
12. Venstre mener at utveksling begge veier gir en ubetinget faglig og kulturell kvalitetsgevinst. Utdanningsinstitusjonene skal ikke tape penger på å sende studenter ut i utveksling. Tvert om må finansieringssystemet oppmuntre til utveksling.
13. Venstre mener at ordningen med kvotestudenter, der studenter fra utviklingsland gis støtte til utdanning i Norge, har vist seg som en god ordning. Venstre vil utvide ordningen, og løse problemet med at studentene ikke får utbetalt støtte med en gang de ankommer landet.
14. Venstre vil åpne for at flere får mulighet til å ta utdannelse ved de beste institusjonene i andre deler av verden, også de som krever skolepenger. Det må stimuleres til helgradsstudier i utlandet, og Venstre vil vurdere en styrking av stipendandelen av skolepengestøtten.
15. Venstre mener at Bolognaprosessen, har gitt betydelige positive resultater for både Norge og Europa som helhet. De kommende årene vil Venstre fokusere på styrke den sosiale dimensjonen og å øke mobiliteten blant europeiske studenter. Norske universiteter og høyskoler må åpnes opp for Europa.
Kvalitet i utdannings- og karriereløpet
16. Venstre vil øke fokuset på arbeidslivsrelevans under studiene. Det må oppmuntres til økt samarbeid og utveksling mellom studenter og studierelevant arbeidsliv, gjennom for eksempel incentivordninger for prosjekter som innrettes for kontakt med og arbeid i bedrifter, organisasjoner og etater.
17. Venstre vil arbeide for en generell styrking av bachelorgraden slik at den fremstår som en attraktiv utdanning i seg selv. Som en del av dette vil Venstre prøve et Bachelor Pluss-løp der studentene får anledning til å studere et ekstra semester for å heve tverrfaglig kompetanse og dannelse, blant annet inspirert av Liberal Arts-tradisjonen De generelle akademiske dannelsesfagene skal styrkes.
18. Venstre vil ha en målrettet satsing på rekruttering av unge forskere. Studenter må i større grad anses som kunnskapsressurser også før endt utdanning. Venstre vil bidra til at det utarbeides en ny rekrutteringsstrategi, at det opprettes forskerlinjer og —skoler der det er naturlig og at det legges til rette for forsøk med todelte mastergradsløp med forskerrettede mastergrader.
19. Venstre vil arbeide for at høyere utdanning tilpasses et arbeidsliv der det stilles stadig større krav til endringskompetanse og evne til kritisk og selvstendig tenkning. Alle universiteter og høyskoler må etablere karrieresentra som letter overgangen mellom utdanning og arbeidslivet.
20. Venstre vil ha en ny strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Målsetningen må være at studenter i løpet av studieløpet får kunnskap om entreprenørskap og innovasjon slik at gründervirksomhet blir en mulig karrierevei for flere.
Kvalitet i velferdstilbudet
21. Venstre vil sørge for rammer rundt studiene som gjør det mulig å studere på heltid. En satsing på økt kvalitet i utdanningen vil ellers kun ha begrenset effekt. Venstre vil bygge minst 1000 nye studentboliger årlig, fjerne kostnadsgrensen og heve tilskuddet per hybelenhet.
22. Venstre vil gjøre studiefinansieringssystemet mer fleksibelt og tilpasset behovene for den enkelte student. Studiestøtten skal utvides til å dekke 11 måneder, med utbetaling også i juni. Studenter selv få bestemme om de ønsker to eller elleve utbetalinger årlig. Grensene for inntekt og formue må økes slik at færre rammes av en avkorting av stipendandelen.
23. Venstre mener at alle skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av funksjonsnivå. Studenter med nedsatt funksjonsevne eller med langvarig og kronisk sykdom skal derfor få 12 måneders studiestøtte og tilleggstipend som gjør det mulig for dem å konsentrere seg fullt om studiene.
24. Venstre vil styrke fokuset på studentenes psykiske læringsmiljø, og sørge for en økt satsing på studentenes psykiske helsetilbud. Institusjonenes ansvar for det psykiske læringsmiljøet bør styrkes og klargjøres gjennom Universitets- og høgskoleloven.
25. Venstre vil at alle studenter, uavhengig av alder, skal kunne nyte godt av et velutbygd og velfungerende kollektivtilbud både på studiestedet og ved reiser i landet. Kollektivrabattene for studenter bør samordnes mellom fylkeskommunene.