Gunnar Kvassheims innlegg i debatten om Nasjonal Transportplan:
Venstres NTP-opplegg preges av en storstilt satsing på tog og en storstilt satsing på kollektivtransport.
Venstre setter av 30 milliarder kr mer til tog enn det Regjeringen har i sitt opplegg, og vi setter av 10 milliarder kr mer til kollektivinnsats i storbyområdene. Dette er en prioritering som vil monne. Resultatet vil bli redusert reisetid på mange viktige strekninger og et kollektivløft i byområdene som Regjeringen ikke er i nærheten av å levere.
Venstre innretter sin NTP-prioritering slik vi gjør, fordi vi tar klima- og miljøutfordringene på alvor. Det ble sagt av enkelte i miljøbevegelsen da Regjeringen la fram sitt NTP-opplegg, at det luktet asfalt. Venstres opplegg lukter det tog og kollektivtransport av. Det har en satsing innenfor realistiske rammer: Dette kan vi levere.
Politikk er å prioritere, og det har Venstre gjort i favør av tog og kollektivtransport. Vi har gjort det ved å tilføre mer midler enn det Regjeringen legger opp til i planperioden, og ved å skyve på noen veiprosjekter.
Jeg registrerer at et flertall ønsker fortgang i arbeidet med hurtigtog. Det er bra. Men en leverer ikke på noen måte de midlene som er nødvendige for at en skal kunne gjennomføre en slik satsing. Med 30 milliarder kr mer til tog legger Venstre grunnlaget for en hurtigtogsatsing på sentrale strekninger i Norge.
Misforholdet mellom hurtigtogambisjonene og det en faktisk er i stand til å få til, kommer godt til uttrykk når en ikke fra Regjeringens side legger opp til å gjennomføre tunnelprosjekter i Drangsdalen i Rogaland. Det er en strekning der toget nå kjører i 20 km i timen. Med Regjeringens opplegg skal en fortsette å gjøre det i ti år til, og så skal en altså skape en slags forventning hos folk om at en skal få hurtigtog i Norge. Venstre leverer et forslag som baner vei for at en kan starte arbeidet med denne tunnelen i siste planperiode.
Venstre har også lagt opp til en satsing i storbyområdene som innebærer at en skal kunne gi statlig støtte til et bybaneprosjekt på Nord-Jæren. Det er et uhyre viktig prosjekt for å få et velfungerende og miljøvennlig byområde. Det er en for svak formulering fra regjeringspartienes side når det gjelder statlig forpliktelse til å støtte dette, og det som er enda verre, er at regjeringspartiene ikke setter av de midlene som er nødvendige for at en med tyngde skal kunne bidra til en bybaneutbygging på Nord-Jæren. Det gjør Venstre gjennom sin milliardsatsing på storbyområdene, og vi ser fram til at vi skal komme i posisjon for å bidra til å starte opp dette prosjektet.
Odd Einar Dørums innlegg i debatten om Nasjonal Transportplan:
For en som har kjørt tog på Nordlandsbanen for ca. 30 år siden, da bevegelser nord for Grong både gikk sidelengs og i alle andre retninger samtidig — med andre ord: det manglet både pukk og sviller — som har opplevd at vi for ca. 12 år siden måtte stenge jernbanestrekningen mellom Trondheim og Hell fordi det også manglet pukk og sviller, og som i sin tid hadde sin fulle hyre med å overbevise Stortinget om at det ikke hjelper å kjøpe Rolls-Royce på skinner, hvis man mangler pukk og sviller, er det bra at det blir pukk og sviller. Men Venstre vil gjerne markere veldig sterkt at vi ikke bare er for en visjon om å tenke mye på jernbane, som mange vil, men vi er også for å satse penger på det. Derfor flytter vi 30 milliarder kr for å styrke jernbanesatsingen både på intercitytriangelet på Østlandet, og også på forbindelsene Oslo—Trondheim, Oslo—Bergen og Oslo—Kristiansand.
Det betyr i praksis og i klar tale at der andre nøyer seg med å utrede framtidsvisjoner, bruker Venstre penger på noe som er nødvendig, mens vi venter på at utredningene kommer. Det er fint med utredninger, men det er nødvendig med penger, og pengene må satses der det skal satses, og jernbanen trenger det.
Jeg har selv vokst opp i en tid da veitraseene ble fornyet jevnt og bra. Det er jeg glad for, men vi vet at jernbanetraseene ikke har vært fornyet. Vi vet at Vestfoldbanen omtrent følger en trasé som er så gammel at det er en fascinerende naturstudie å bli med på den på deler av strekningen av den.
I den andre delen av innlegget har jeg lyst til å ta ut min «byfile» legning — vi snakker altså om bokstaven «y» — og det handler om å satse på kollektivtransport på en skikkelig måte. Jeg vil gjerne minne stortingssalen om at Oslo og Akershus til sammen bruker mer penger på kollektivtjenester, ca. 2 milliarder kr til sammen, enn staten bruker på kjøp av NSB-tjenester. Det er en enorm satsing, og i den satsingen ligger det en kollektiv vilje lokalt til å beskatte biltrafikk gjennom Oslopakke 3, som i det alt vesentlige — ca. halvparten — går til kollektivsatsing og trafikksikkerhetstiltak. Det er en formidabel satsing. Jeg vil gjerne si at jeg unner dem som nå bor i Trondheim, den byen hvor jeg vokste opp, både 5 kr og 10 kr i bompengesatser, men det er ca. 40 kr i Oslo/Akershus. Jeg håper ikke staten skal bruke det at det er en fremskrittspartibyråd i Oslo, mot det at Oslo, sammen med Akershus, faktisk satser. Vi vet at satsingen teller. Vi vet at det er 12 pst. økning i kollektivtransporten i dette området, mens biltrafikken går ned. Med andre ord: Det er en politisk vilje til å gjøre at krafttak. Og så er den hyggelige nyheten at det er et velgermessig flertall for å gjøre dette i denne delen av landet, i Oslo og Akershus, fordi man leverer resultater. Det er ikke slik som i andre deler av landet, at hvis man prøver en bomring, får man etterpå inn et særparti, fordi noen er ansvarlige.
Venstre markerer sterkt, i forhold til de rød-grønne, en jernbanesatsing, ikke bare ved å ha gode ord, men også sterk omprioriteringsvilje på kroner. Vi satser sterkt på å belønne kollektivtransport i de største byene. Det er viktig, og den linjen kommer vi til å slåss for.