– Hele denne regjeringsperioden preges av et totalt fravær av framtidsrettet satsing. Dette gjelder spesielt på områder som er viktig for Venstre: Nyskaping og forskning, miljø- og klimavennlig omlegging av samfunnet og målrettede tiltak for å gjøre flest mulig i stand til å utvikle seg og ta vare på seg selv. Dersom Regjeringen og regjeringspartiene hadde brukt et like stort engasjement og like mye politisk energi i å utvikle det nye næringslivet vi er avhengig av i framtiden, som de har brukt til interne forhold når det gjelder det statlige eierskapet i Aker, Hydro og Statoil, hadde vi stått mye bedre rustet til å møte på den internasjonale finanskrise og framtiden, sier Venstres leder Lars Sponheim
Løftebrudd
Regjeringen har tidligere lovet å komme med en strategi for maritim energiproduksjon, og har forpliktet seg til CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø. Når ingen av disse viktige sakene nevnes i de rød-grønnes siste budsjett, konstaterer Venstre at de to sakene føyer seg til den lange rekken av regjeringens løftebrudd. — Jeg er skuffet over at Regjeringen heller ikke benytter denne anledningen til å oppfylle klimaforliket, eller leve opp til sine egne løfter, sier Lars Sponheim.
Venstre har i sitt forslag prioritert miljø blant annet gjennom et tilskudd til kjøp av el-bil og en oppjustering av flere avgifter på miljøfiendtlig adferd.
Best på forskning
Også innenfor kunnskap og høyere utdanning skuffer Regjeringen nok en gang. Universitets- og høyskolesektoren er fortsatt underfinansiert. Konsekvensene av dette merkes i form av færre studieplasser, dårligere undervisning og mindre forskning. Nok en gang er det Venstre som foreslår den største satsingen på forskning og nyskaping. Samlet foreslår Venstre å bevilge 700 millioner mer til høyere utdanning og forskning, deriblant 86 millioner til nye forskerstillinger og 325 millioner i økt basisbevilgninger og 50 millioner kroner til å rette opp etterslep fra Regjeringens sulteforing de siste årene. – Spesielt fordi presset på sektoren er forventet å øke på grunn av finanskrisen, haster det nå å få på plass økte bevilgninger, hevder Sponheim.
Målrettet politikk for norsk næringsliv
Venstre har også valgt å prioritere en rekke målrettede tiltak for å redusere konsekvensene av den økonomiske krisen og skape et framtidsrettet næringsliv. Disse tiltakene inkluderer: en økning i beløpsgrensen for den meget virkningsfulle SkatteFUNN-ordningen, økte avskrivningssatser, spesielt på grønne investeringer, innføring av minstefradrag og bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, og mer fleksible permitteringsordninger. I høstens statsbudsjett strammet Regjeringen inn skattebyrden for næringsdrivende, på tross av at finanskrisen allerede hadde gjort deres situasjon betydelig vanskeligere. Venstre støttet ikke dette i sitt alternative budsjett, og har i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett nok en gang foreslått å reversere disse innstramningene.
Undrende til Høyre og KrFs pengebruk
Regjeringens pengebruk er rekordhøy, og virker sterkt ekspansivt på økonomien. 130 milliarder oljekroner brukes i 2009, en økning på hele 58 milliarder på ett år. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett innebærer alene en økning på 9,5 milliarder. Dette er bekymringsfullt på sikt, samtidig som den økonomiske krisen gjør det nødvendig å bruke noe mer enn i "normale" år.
– Venstre har under tvil valgt å legge seg på den samme bruk av oljepenger som Regjeringen, men Venstre har i hele denne fireårsperioden kjennetegnes av en nøktern bruk av oljepenger ved at Venstres opplegg enten har vært basert på det samme eller mindre bruk, enn Regjeringens, påpeker Sponheim. Videre har Venstre ved samtlige anledninger gitt netto skattelette i forhold til Regjeringens opplegg, noe som virker mindre ekspansivt på økonomien enn å bruke de samme pengene på økte offentlige utgifter.
Men det er med undring Venstre ser at ingen av de andre opposisjonspartiene har lagt seg på en lignende, nøktern og ansvarlig linje. Kristelig Folkeparti vil bruke 3,1 milliarder mer, Høyre bruker 6,2 milliarder mer, mens Fremskrittspartiet bruker nesten 15 milliarder mer.
– Politikk handler til sist om prioriteringer innenfor en ansvarlig ramme: Det er ikke spesielt ærefult eller politisk vanskelig å pøse på med flere av fellesskapets penger, uten vilje til omprioritering, sier Lars Sponheim.
Les hele Venstres alternative til revidert nasjonalbudsjett 2009 her.