Loven som vedtas i dag gir felles rammer, prinsipper og regler for bærekraftig bruk og vern av naturen sitt mangfold, og gir grunnlag for å løse utfordringer som gjeldende lov i dag ikke dekker.
Loven kommer imidlertid sent. Det er beklagelig. Loven ble varslet av tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy og finansminister Kristin Halvorsen i 2007. Dette løftet ble ikke holdt. Det betyr at viktig tid har gått tapt i arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet. Når loven først behandles nå, betyr det at den ikke får noen betydning for arbeidet med å stanse tapet i det biologiske mangfoldet innen 2010. Dette er et sentralt punkt i Regjeringens Soria Moria-erklæring og et mål som har fått full tilslutning i Stortinget.
Regjeringen svekker innsatsen på dette området ytterligere ved ikke å fastsette en tid for ikrafttredelse av loven. På bakgrunn av dette fremmer Venstre sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti forslag i innstillingen om at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2010.
Foreslår hjemmel til havs
Ett annet viktig punkt hvor dette lovforslaget ikke er godt nok er når det gjelder å ta vare på naturverdiene i havet. Det er i disse områden det kanskje er mest behov for en lovhjemmel. Regjeringens forslag omfatter ikke norsk sjøterritorium utenfor 12 nautiske mil fra kysten. Det er i disse områdene hvor det er mest behov for en ny lovhjemmel. Natur og dyreliv som befinner seg utenfor 12-milssonen er potensielt like verdifullt som det som befinner seg innenfor denne grensen. Å begrense lovhjemmelen til vern i havområdene er ulogisk og stikk i strid med de faglige anbefalingene fra utvalget som ble nedsatt av den forrige regjeringen for å utrede nettopp denne loven. Her svikter regjeringen og regjeringspartiene på et viktig punkt.
Derfor har Venstre sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag som inkluderer sjøarealene i norsk økonomisk sone i innstillingen, med de begrensinger som følger av folkeretten.
Jeg vil også trekke fram at regjeringen Bondevik II tok initiativ til å verne viktige naturområder av stor verdi for kommende generasjoner – også til havs. Blant annet fikk vi verdens første verneområde for kaldtvannskorallrev, en betydelig satsing på frivillig barskogvern, våtmarker ble tatt vare på, og ikke minst ble det opprettet en rekke nye nasjonalparker.
Økt satsing på kunnskap
Kunnskapskravet til forvaltning er svært sentralt og nytt i dette lovforslaget. Vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap skal legges til grunn ved vedtak, tildeling av tilskudd og forvaltning av offentlig eiendom. Dette er Venstre positiv til. Kommunene har imidlertid pekt på at loven vil medføre et økt behov for ressurser for å følge opp lovens intensjoner. På bakgrunn av dette fremmer Venstre sammen med de andre opposisjonspartiene forslag om en å utarbeide en handlingsplan for kunnskapsoppbygging om naturmangfoldsarbeidet i kommunesektoren.
Et annet område hvor loven burde vært mer offensivt er effektive tiltak i forhold til introduksjon av fremmede arter ved import av blant annet planter. Det er store utfordringene med Iberia-snegler som trolig er kommet til Norge gjennom planteimport. Til tross for at importordningen er omfattet av et opplegg med sertifikater for nettopp å ivareta slike spørsmål, har altså disse sneglene kommet til Norge — og er i dag et stort problem for mange. Regjeringens medlemmer fremmer til stadighet krigserklæringer mot disse fremmede artene. En naturlig oppfølging av dette er at innsatsen med å begrense tilførselen av fremmede arter, intensiveres. Venstre fremmer derfor forslag sammen med de øvrige opposisjonspartiene om å utrede en ordning for import av planter som bedre ivaretar risikoen for introduksjon av fremmede arter, og at regjeringen eventuelt komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.
Les hele innstillingen i saken her.