– Vi trenger mer åpenhet i kommunene

Venstre har foreslått at møter i kommunale kontrollutvalg skal holdes for åpne dører. Nå har Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité behandlet forslaget, og flertallet mener møtene fortsatt som hovedregel skal være lukket. – Svært betenkelig, mener Venstres Vera Lysklætt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

 - En tillitskapende kommunal forvaltning forutsetter åpenhet og innsyn i kommunenes virksomhet, sier Vera Lysklætt.

– En tillitskapende kommunal forvaltning forutsetter åpenhet og innsyn i kommunenes virksomhet, sier Vera Lysklætt.
Foto: Venstre

– Møteoffentlighet i kontrollutvalget vil gi borgerne bedre innsyn i og interesse for egenkontrollen i kommunene, og dermed gi grunnlag for økt tillit til kommunene, sier Lysklætt. – Kommuneloven burde endres slik at kontrollutvalgets møter som hovedregel skal holdes for åpne dører, slik regelen er i andre kommunale møter, sier hun.

Åpenhet
Ut i fra prinsippet om meroffentlighet i forvaltningen mener Venstres det er lite gjennomtenkt å fortsette med en hovedregel som går ut på å lukke møtene i de organer som har som sin hovedoppgave å føre tilsyn med at forvaltningen opptrer i tråd med intensjonene om god forvaltningsskikk. Derfor fremmet Venstre et representantforslag om å la møtene i kontrollutvalgene gå for åpne dører – og at de kun kan lukkes der særskilte grunner tilsier det.

Les også: 18.03.2009: Ønsker åpenhet også i kontrollutvalgene

Tillit
– En tillitskapende kommunal forvaltning forutsetter åpenhet og innsyn i kommunenes virksomhet. Kontrollutvalget er kommunestyrets viktigste redskap for å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen. Kontrollutvalgets virksomhet bidrar til å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene i kommunene, samt til å forebygge og avdekke misligheter og uheldige forhold. Det er derfor borgernes og offentlighetens innsyn i utvalgets møter er så viktig, sier Lysklætt.

Åpenhet grunnlovsfestet
Lysklætt påpeker at adgangen til å overvære møter i folkevalgte organer er en grunnlovfestet rett for allmennheten — etter revisjonen av Grunnlovens § 100 i 2004.

– Det finnes mange eksempler på at fylkesmennene har vegret seg for å behandle klager fra presse eller publikum på manglende møteoffentlighet, og hvor Sivilombudsmannen har måttet påpeke og rette opp åpenbare lovbrudd fra de folkevalgtes side. At departementet ønsker en klageadgang for de folkevalgte er vel og bra. Men møteoffentligheten er ikke til for de folkevalgte. Den er til for folket. Da må også allmennheten gis adgang til å få prøvet lovligheten av slike vedtak, understreker Vera Lysklætt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**