meir frå forskingsresultat som Leder Ungdomsteam/SLT koordinator Jan Aksel Tjønnvåg har plukka vffram.
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Sammenhengen mellom skjenketider og alkoholrelaterte skader
Økte skjenketider gir mer vold
tirsdag 16. desember 2008
En oppsummering av internasjonal forskning viser at endringer i skjenketider følges av endringer i voldsomfanget — når skjenketidene økes, får vi mer vold — og omvendt.
Norsk alkoholpolitikk omfatter et sett av virkemidler, der mange er statlige (som f. eks. alkoholavgifter og aldersgrenser) mens noen er kommunale. Til de sistnevnte hører begrensninger i antall og åpningstider på salgs- og skjenkesteder. Høsten 2008 har mange norske kommuner vedtatt å innskrenke åpningstider på skjenkestedene, og begrunnelsen har blant annet vært et ønske om å redusere omfanget av vold, uro og utrygghet i og rundt skjenkestedene nattestider.
Forskning om alkohol og skader
Hva viser så forskningen om sannsynligheten for at begrensning i skjenketider vil føre til mindre vold eller andre alkoholrelaterte skader?
Generelt ser vi fra en omfattende forskningslitteratur på alkoholfeltet at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet av alkohol og alkoholkonsum, og at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og skader. Det vil si, jo mer tilgjengelig alkohol er, jo mer drikker vi. Og jo mer vi drikker, desto større er også omfanget av de alkoholrelaterte skadene (Babor et al, 2003; Anderson & Baumberg, 2006). At det er en sammenheng mellom tilgjengeligheten av en vare og hvor mye som konsumeres av varen, er ikke spesielt for alkohol, men et generelt fenomen for ulike konsumvarer.
Forskning om skjenketider og skader
Når det gjelder spesifikke studier av sammenhenger mellom endring i skjenketider og omfang av alkoholrelaterte skader, er forskningslitteraturen mer begrenset. Funnene fra studier som har vært gjort i ulike land, først og fremst i Europa og Australia, er blant annet oppsummert i flere litteraturgjennomganger (Babor et al, 2003; Anderson & Baumberg, 2006; Vingilis, 2007). Studiene har omfattet betydning av såvel økte som reduserte skjenketider. Den metodiske kvaliteten på studiene varierer en del, og det er ikke helt entydige funn. Blant de rimelig gode studiene peker imidlertid funnene i retning av at endringer i skjenketider fører til endringer i omfanget av alkoholrelaterte skader; dvs jo lengre skjenketider, desto større skadeomfang.
Mer vold i Australia
En studie fra Australia viste at omfanget av vold på skjenkesteder var vesentlig høyere på skjenkesteder som hadde utvidete åpningstider sammenliknet med skjenkesteder som hadde vanlige åpningstider (Briscoe & Donnelly, 2003). En slik sammenlikning kan imidlertid ikke tolkes som en effekt av utvidete åpningstider – det er godt mulig at gjester som er tilbøyelige til å havne i voldssituasjoner også foretrekker skjenkesteder som har lengre åpningstider. I de studiene som videre omtales, har man imidlertid sett på mulige endringer i skadeomfang som følge av endringer i åpningstider.
I Perth, Australia ga man i 1993-1994 noen skjenkesteder anledning til å øke skjenketidene med en time (i hovedsak fra 24.00 til 01.00), og studier viste at forekomsten av vold økte mer enn dobbelt så mye på de stedene som fikk utvidet skjenketider og at dette hang sammen med den økte mengden alkohol som ble skjenket på disse stedene (Chikritzhs et al, 1997; Chikritzhs & Stockwell, 2002).
Skadeøkning på Island
På Island fjernet man i 1999 skjenketidene som var til 23.30 på hverdager og 02.00 i helgene og tillot skjenking døgnet rundt alle dager. Bakgrunnen for denne liberaliseringen var at man ønsket å redusere en del av de skadene som skyldtes opphopning av folk rundt skjenkestedene når de stengte samtidig. I praksis var det ingen skjenkesteder som holdt åpent døgnet rundt, men alle utvidet skjenketiden, noen til kl 03.00, andre vesentlig senere, og halvparten holdt oppe til kl. 04.00 eller seinere.
Evalueringen av denne endringen (Ragnarsdottir et al, 2002) viste at politiets utrykninger og andre oppgaver økte vesentlig mer i bysentrum i Reykjavik hvor omtrent alle skjenkestedene var lokalisert (en økning på 14%) enn i hele Reykjavik (en økning på 6%). På akuttmottaket på sykehuset økte antallet skader på kvelder og netter i helgene med 31% etter liberaliseringen. Det totale antallet ulykkesskader i akuttmottaket økte med 23 % og det totale antallet voldsrelaterte skader økte med 34%.
Redusert vold i Brasil
I byen Diadema i Brasil kunne man fram til juli 2002 skjenke døgnet rundt. Da innførte man begrensninger i skjenketidene, og skjenkestedene måtte stenge kl. 23.00. Bakgrunnen for dette var at en svært høy andel av volden var alkoholrelatert og størstedelen av drap og vold mot kvinner skjedde på eller ved skjenkesteder mellom kl. 23.00 og 06.00. En evaluering av denne restriksjonen i skjenketider (Dualibi et al, 2007) viste at omfanget av drap ble redusert med 44% og det var også en nedgang, men mindre og ikke statistisk signifikant, i antall tilfeller av vold mot kvinner.
Mer skader i Storbritannia
I Storbritannia endret man i 2005 begrensninger i skjenketider slik at det ble anledning til å skjenke døgnet rundt alle dager. En studie av hva denne økningen i skjenketider innebar med hensyn til alkoholrelaterte skader (Newton et al, 2007) viste at omfanget av alkoholrelaterte innleggelser i sykehus nattestider økte betydelig; omfanget av alkoholrelaterte voldsskader økte til mer enn det dobbelte, og omfanget av alkoholrelaterte ulykkesskader var nesten tre ganger så høyt etter liberaliseringen av skjenketidene.
Klare sammenhenger
Studiene fra Island og Storbritannia viste betydelige økninger i skadeomfanget i kjølvannet av betydelige økninger i skjenketidene. Studien fra Australia viste også en betydelig økning i voldsomfanget i tilknytning til de skjenkestedene som fikk utvidet skjenketiden med en time. Erfaringene fra Brasil tyder på at det er en symmetri i sammenhengen mellom skjenketider og voldsomfang, og at også reduksjon i skjenketider kan føre til nedgang i voldsomfanget.
Referanser
Anderson P, Baumberg B. Alchol in Europe. A public health perspective. London: Institute of Alcohol Studies, UK, 2006.
Babor B et al. Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Oxford: Oxford University Press, 2003.
Briscoe S, Donnelly N. Problematic licensed premises for assaults in iner Sydney, Newcastle and Wollongong. Australian and New Zealand Journal of Criminology, 2003; 36: 18-33.
Chikritzhs T. et al. Evaluation of the public health and safety impact of extended permits for Perth hotels and night clubs, Perth Western Australia: National Centre for Research into the Prevention of Drug Abuse, 1997.
Chikritzhs T, Stockwell T. The impact of later trading hours for Australian public houses (hotels) on levels of violence. Journal of Studies on Alcohol 2002; 63: 591-599.
Dualibi S. et al. The effect of restricting opening hours on alcohol related violence. American Journal of Public Health 2007; 97: 2276-2280.
Newton A. et al. Impact of new UK licensing law on emergency hospital attendances: a cohort study. Emergency Medicine Journal 2007; 24: 532-534.
Ragnarsdottir T. et al. Effect of extended serving hours in Reykjavik. In: Room R (Ed) The effects of Nordic alcohol policies. Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research, 2002.
Vingilis E. Limits on hours of sales and service. Effects on traffic safety. Transportation Research CircularE-C123, 2007. http://onlinepubs.trb.org/onlinepubs/circulars/ec123.pdf
Fra: Nettstedet forebygging.no
Kortere skjenketider?
Regjeringen sender i disse dager ut et forslag om innstramming av dagens skjenketider ut til høring.
04/06/2009 Redaksjonen Tips en venn Utskriftsvennlig versjon
Dagens alkohollov gir kommunene mulighet til selv å regulere skjenketidene, innenfor lovens maksimaltid som sier at det ikke skal skjenkes alkohol etter klokken 03.00. Lovens normaltid er klokken 01.00. Det nye forslaget med Helse- og omsorgsministeren og Justisministeren i front vil innebære at kommunene ikke kan gi tillatelser til skjenking ut over klokken 02.00
Den siste timen med alkoholserving nattestid har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader, og mange skades eller blir utsatt for vold. Innskrenking av skjenketiden kan forebygge dette, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.
I 2008 valgte 21 av de 50 største norske kommunene å stramme inn skjenketidene fra lovens maksimum med den hensikt å redusere voldstilfeller og uro. Erfaringer og forskningsresultater fra norske kommuner og fra internasjonale undersøkelser viser at skjenketidene har betydning for omfanget av vold. I Reykjavik på Island ble alle skjenketidsbegrensninger opphevet i 1999. Vold-skader og andre skader behandlet på legevakt i helgene økte med over 30 prosent. Østfold-byene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg har innskjerpet skjenketidene med en time. Totalt har antall legemsfornærmelser og -beskadigelser gått ned med 16,5 prosent på ett år.
Forsker Astrid Skretting ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) mener forslaget virker fornuftig. Alt tyder på at drikking på byen fører til mer vold og ulike typer sosiale skader, og i så måte synes jeg dette virker som et fornuftig forslag. Alt tyder også på at tilgjengelighet av alkohol øker forbruket, sier Skretting til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB