Bekymret for pasientenes personvern

Venstres stortingskandidat Guri Melby er alvorlig bekymret for pasientenes personvern dersom regjeringens forslag til endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven vedtas. Det åpner for altomfattende og integritetskrenkende pasientjournaler som kan deles elektronisk, og både Legeforeningen, Helsetilsynet og Datatilsynet har uttrykt sterk motstand mot forslaget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Med regjeringens forslag risikerer du i verste fall at din historikk på kjønnssykdommer blir tilgjengelig for personalet når du behandles for beinbrudd på sykehuset, at det din psykolog skrev i helsejournalen etter at du hadde et samlivsbrudd eller møtte veggen på jobben, blir gjort tilgjengelig når du må møte på legevakten etter å ha fått sterk influensa, eller at når du blir behandlet for sykdommer i alderdommen, så blir dine barnesykdommer eller dine spiseforstyrrelser på ungdomsskolen helt tilgjengelige for alle som behandler deg, uansett hvor lite relevant det er for helsen din i dag.

Guri Melby

Foto: Ole Morten Melgård

– Folk må kunne fortelle fastlegen sin om det som plager dem, enten det er samlivsproblemer, psykiske problemer eller andre intime opplysninger med visshet om at alt dette ikke nødvendigvis skal være relevant og tilgjengelig informasjon for alt annet helsepersonell, sier Melby. – Forslaget fra regjeringen har så og si ingen begrensninger og er en stor trussel mot personvernet. Det er dessuten uakseptabelt at helsepersonell av ren nysgjerrighet kan lese en persons fullstendige medisinske historie slik det legges opp til fra regjeringens side.

– Et altomfattende system som regjeringen foreslår kan gjøre folk redde for å snakke med helsepersonell, og øke sjansen for at naboen og andre uvedkommende får vite om ting som den enkelte ønsker å holde privat. Personvern i helsesaker handler ikke om at vi skal gjøre jobben vanskeligere for helsearbeidere, det handler om at for hver opplysning som blir lettere tilgjengelig, så øker sjansen for at uvedkommende får tilgang til opplysningene. Det unngår man i langt større grad med Venstres forslag til begrensinger, fortsetter hun.

Venstre har derfor foreslått :
1. Å opprette nye rutiner for å sikre retten til at sensitive helseopplysninger ikke formidles i påhør av andre. Legevisitten bør reformeres på en slik måte at taushetsplikten ivaretas.
2. Å utvikle standarden for elektronisk postjournal slik at individualiserende kjennetegn ved enkle grep kan erstattes med genererte pseudonymer.
3. At regjeringen må redegjøre for hvor stort behovet for tilgang til pasientjournaler på tvers av helseforetakene faktisk er.
4. Å etablere rett til innsyn i tilgangsloggen til pasientjournalen.
5. Å opprette et moratorium mot etablering av nye helseregistre inntil dagens registre er gjennomgått.
6. Å opprette en løsning med såkalt elektronisk kjernejournal hvor den enkelte kan samtykke til at livsnødvendige opplysninger kan lagres pseudonymisert og kryptert.
7. Å legge til rette for opplærings- og holdningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene.

– Tilliten til helsevesenet avhenger av at vi selv har kontroll på vår egen helseinformasjon. Slik tillit og personvernhensyn ivaretas i Venstres forslag, avslutter Melby.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**