Venstre valgprogram 2009-2013.
Teksten er hentet fra Venstres stortingsvalgprogram (pdf).
Endrede politiske og økonomiske maktforhold i verden krever derfor en overhaling av store deler av det multilaterale systemet. Venstre vil prioritere å reformere eksisterende internasjonale organisasjoner framfor å opprette nye. Den viktigste utfordringen er å bidra til å reformere FN-systemet. FN må bli mer effektivt for å nå vedtatte mål, og må demokratiseres for å få større legitimitet, særlig i forhold til utviklingslandene. Venstre støtter initiativer for å opprette en parlamentarikerforsamling i FN, som et viktig ledd i demokratiseringsprosessen på globalt nivå. Det er naturlig å se om for eksempel IPU (Den Interparlamentariske Union) kan danne utgangspunktet for en slik parlamentarikerforsamling.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er det eneste sikkerhetsforum der alle land i Europa, Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, samt Russland, USA og Canada deltar på like vilkår for å fremme stabilitet, trygghet, demokrati og menneskerettigheter. Samarbeidet i Europarådet fremmer demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipp i hele Europa inkludert Russland og Kaukasus.
Verdens handelsorganisasjon (WTO) skal fremme liberalisering av verdenshandelen. Venstre mener det er viktig å styrke WTO fordi et globalt handelssystem er bedre enn et uoversiktlig nettverk av bilaterale og regionale frihandelsavtaler, særlig for fattige land.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har viktige funksjoner i verdensøkonomien, men det finnes ikke et tilstrekkelig effektivt internasjonalt apparat til å forebygge og løse kriser i internasjonal økonomi. For at verdensøkonomien også i framtiden skal kunne høste betydelige gevinster av åpne finansmarkeder og finansiell globalisering er det av avgjørende betydning at IMF reformeres og rustes opp til å ivareta en fornyet og større rolle i internasjonal økonomi.
Derfor vil Venstre:
– At Sikkerhetsrådets sammensetning gjøres mer representativt slik at rådet bedre reflekterer verdens befolkning. I tillegg bør de store landenes vetorett endres slik at det kreves to stemmer for å blokkere et vedtak.
– At FN bør delfinansieres gjennom globale skatter, for eksempel en global CO2-avgift på grensekryssende fly- og båttransport og skatt på ressursutnyttelse i internasjonale farvann.
– Intensivere det internasjonale arbeidet med å forhindre folkemord og andre grove brudd på menneskerettighetene, inkludert internasjonal inngripen gjennom FNs sikkerhetsråd.
– Styrke den internasjonale straffedomstolen (ICC).
– Styrke FNs apparat for å lede og koordinere internasjonale styrker, nødhjelp og utviklingsbistand.
– At Norge vil prioritere å bidra med militære styrker til FN-ledede fredsbevarende styrker.
– Styrke OSSE og Europarådet til å ivareta sine kjerneområder, og fremme en effektiv arbeidsdeling i forhold til FN, EU og NATO.
– At IMF tilføres økt internasjonal legitimitet gjennom en reform av organisasjonens styrende organer som gir økt innflytelse til de fremvoksende landene, og en fordeling av innflytelsen mellom land som bedre gjenspeiler dagens verdensøkonomi.
– At IMF styrkes kraftig slik at organisasjonen mer effektivt kan bidra til global makroøkonomisk stabilisering.
– At IMFs rolle innen internasjonal makroøkonomiske koordinering styrkes, og at IMF tilføres betydelig økte midler for å ivareta rollen som internasjonal kredittgiver til land med betalings- og valutaproblemer.
– Koordinere krisepakker internasjonalt for å motvirke kriser, forhindre spredning av kriser og motvirke proteksjonisme.