Bistand

Bistand er nødvendig for å hjelpe mennesker ut av fattigdom, bidra til å avhjelpe akutt nød og dekke spesielle behov. Det overordnede målet for norsk bistand må være å bidra til oppnåelse av FNs tusenårsmål innen 2015. Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Venstres stortingsvalgsprogram 2009 - 2013

Venstre valgprogram 2009-2013.
Teksten er hentet fra Venstres stortingsvalgprogram (pdf).

Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Bistand må tilpasses prioriteringene til folkevalgte organer i demokratiske land. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, godt styresett og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Venstre mener bistand i dag er for lite fokusert på næringsutvikling, som er en forutsetning for utvikling og skatteinngang som gjør det mulig å bli uavhengig av bistand i framtiden. Bistand bør fokusere på å etablere gode rammevilkår for næringsutvikling og investere i infrastruktur, nyskaping og bedriftsutvikling som vil åpne veien for utenlandske investeringer. Landbruk er den viktigste økonomiske sektor i de fleste fattige land og må styrkes.

Venstre vil at Norge skal være raus med humanitær bistand i krigs- og konfliktsituasjoner og under naturkatastrofer. Humanitærinnsats skal være upartisk og uavhengig av politiske preferanser, men det må sikres at den ikke bidrar til å forsterke konflikt eller udemokratiske regimer og bevegelser.

Derfor vil Venstre:
– At norsk bistand skal ligge på minst 1 prosent av Norges Bruttonasjonalinntekt (BNI).
– At det skal være større åpenhet i forbindelse med tildeling av budsjettstøtte og annen bistand.
– Styrke det sivile samfunn i utviklingsland.
– At arbeidet med uavhengig monitorering og evaluering av bistandens effekt styrkes blant annet gjennom å gi Riksrevisjonen et hovedansvar for evalueringen.
– At Norge skal oppgradere eksisterende stipendprogrammer for studenter fra fattige land, og gi flere muligheten til å ta høyere utdannelse i Norge.
– Prioritere områdene der de norske bidragene regnes å ha størst effekt.
– At samordning av sivil og militær innsats må skje innenfor rammen av en overordnet politisk strategi med sivil ledelse.
– Videreføre arbeidet for bedre styresett i utviklingsland, herunder gjennom styrking av det sivile samfunn (både uformelle og formelle strukturer).
– Intensivere anti-korrupsjonsarbeidet i utviklingsland gjennom oppbygging og styrking av nasjonale riksrevisjoner og gjennom styrking av the Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).
– Redusere stat til stat-bistanden til land som ikke viser vilje til demokratisering, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**