Bibliotek, følelser og fakta

Jeg skal ikke legge meg opp i hva enkelte representanter i kommunestyret gjør til et samvittighetsspørsmål. Men når Høyres Leif Atle Beisland vil utsette byggingen av nytt bibliotek «av samvittighetsårsaker», fordi han «ikke har hjerte til» å bruke penger på det fremfor helse og skole, kan det være på sin plass med noen fakta. Vil det å utsette biblioteket hjelpe på den akutte situasjonen i Grimstad-økonomien?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Grimstad havn

Foto: AKE

Jeg er i og for seg enig med Beisland i at reglene som åpner for at kommunene kan bruke momspenger vi får fra investeringer til drift er "hinsides all fornuft". Men når vi har laget budsjetter, har Beisland, jeg, resten av Grimstad kommune og store deler av Norge ellers brukt denne muligheten til å få de kortsiktige budsjettregnestykkene til å gå opp.
Kort fortalt foregår dette slik: En kommune låner til for eksempel skoleinvesteringer, la oss si 125 kroner. Disse betales til den som bygger for oss. 25 kroner av dette er moms som betales videre til staten. Disse 25 kronene får imidlertid kommunene igjen fra staten. Og det er da de fleste kommuner har brukt deler av dette beløpet til ordinær drift, og ikke til å betale ned på lånet en tok opp til investeringen. Problemet er at dette er "engangspenger", de kommer ikke på nytt neste år. Så alle kommuner som ett år øker ordinære driftskostnader med slike penger, for eksempel til skoledrift eller helse, må finne nye inntekter neste år. Eller kutte kostnadene.
Denne muligheten til å bruke tilbakebetalt moms blir nå gradvis trappet ned. Fra 2014 vil ikke kommunene lenger ha lov til å bruke momspenger fra investeringer til ordinær drift.

Busser i dag, bibliotek i morgen?

Foto: Venstre

Vondt verre på kort sikt
Men tilbake til spørsmålet: Vil det hjelpe på den akutte situasjonen i Grimstad å utsette biblioteket "et par år", som Beisland antyder? Nei, den kortsiktige effekten på Grimstads budsjetter vil bli negativ. I de to årene kommunestyret har bestemt at vi skal bruke for å dekke inn 2008-underskuddet på 40 millioner kroner, vil utsettelse av vedtatte investeringer gjøre situasjonen verre. Bibliotekutsettelse vil føre til at budsjettene i 2009 og 2010 mister ca 15 millioner kroner (for de to årene samlet), et forhold som enten må løses ved at vi finner andre inntekter, bruker noe av det vi har igjen av fond eller kutter kostnader.
Jeg mener IKKE at disse spesielle momsreglene skal avgjøre om Grimstad bygger bibliotek eller ikke. Hvis man ikke vil bygge bibliotek i det hele tatt, kan en spare rundt 5 millioner kroner i året i driftsutgifter. Da kan det være fornuftig å ta den kortsiktige budsjettsmellen for 2009 og 10, fordi en deretter sparer penger på lang sikt. Det samme gjelder hvis det viser seg mer gunstig på lang sikt for Grimstad kommune å la noen andre bygge biblioteket og heller leie det, slik jeg har tatt initiativ til å få undersøkt.
Men hvis Beisland bare vil utsette i et par år, er det eneste han oppnår å gjøre de to årene vi skal dekke inn 2008-underskuddet enda vanskeligere. Så vil driftskostnadene uansett øke på lang sikt når biblioteket likevel bygges, bare noen år senere. Slik sett er Fremskrittspartiets nye standpunkt om ikke å bygge bibliotek mer virkningsfullt enn Beislands forslag om å utsette det.

Krisetid er byggetid
Et annet forhold hører også med i dette bildet: Det er trolig god samfunnsøkonomi å bygge i 2009 og 2010 — rett og slett fordi finanskrisen gjør det billigere. Staten har da også oppfordret kommunene til å ta investeringer i disse årene — for å holde aktiviteten i samfunnet i gang og motvirke arbeidsledighet. Hvis en først vil gjøre slutt på flere tiårs bibliotekventing i Grimstad, er det trolig rett å gjøre det nå.

modell3

Foto: HA

For folk flest
Vi skal heller ikke glemme at dette var den store saken før valget i 2007 — og alle partier lovet byen et nytt bibliotek. Trolig fordi et bibliotek virkelig er for folk flest. Det lovpålagte biblioteket er viktig for de mange eldre som blir mer og mer opptatt av møteplasser, opplevelser og kultur. Det er for de mange skolebarna som det i dag bare kan slippes inn 10 om gangen av i det nåværende biblioteket. Og det er for de bevegelseshemmede som i dag ikke kan komme inn i det hele tatt.
Beslutningen om å bygge bibliotek eller ikke bør tas i sitt rette, langsiktige perspektiv: Skal Grimstad være en minimumskommune som bare konsentrerer seg om de grunnleggende tjenestene innen helse, skole og teknisk drift? Eller skal Grimstad kommune også være en samfunnsutvikler, som tar investeringer i dag for å skape grunnlag for utvikling og aktivitet som gir inntekter til helse og skole i framtiden?
Vi vet fra andre byer at et moderne og sentralt plassert bibliotek eller litteraturhus ofte blir et møtepunkt som gjør byen mer attraktiv og skaper mer aktivitet (og dermed mer inntekter). Det bør vel også bety noe at et nytt bibliotek i byens sentrum var noe av det vi lovet Universitetet i Agder for å få dem til å bygge sin nye campus her og ikke i Arendal. Eller ser vi nå UiA i Grimstad som en heldig gave vi har fått, uten noen videre forpliktelser til å bidra til at de lykkes her?

Vanskelige valg
Den økonomiske situasjonen i Grimstad kommune er alvorlig og vanskelig. Etter at denne ble kjent, har jeg oftere enn noen annen representant i kommunestyret stemt mot bevilgninger til nye tiltak og for upopulære tiltak. Beisland har ofte stemt annerledes. Det er riktig og nødvendig å diskutere hvor store investeringer vi skal ta for å utvikle Grimstad framover, og kulturområdet kan heller ikke være fredet på noe vis. Men jeg skulle ønske at vi kunne slutte å gi et bibliotek som ennå ikke er bygget skylden for alt som er gått galt.
Kanskje skal vi også se på prioriteringene som ble gjort av det Høyre- og Frp-dominerte flertallet i forrige kommunestyreperiode? Da var nedtrapping av eiendomsskatten (forunderlig nok ikke rask bygging av nye Landviktun) hovedsaken. Det førte til at kommunens inntekter i dag er redusert med om lag 15 millioner kroner fra 2003-nivået. Videre ble kommunens administrasjon kuttet hardt, noe som har skapt store problemer med både kapasitet og kompetanse til å holde oversikt over aktivitet og økonomi.
Hvorfor hører vi aldri Beisland eller Fremskrittspartiet reflektere over disse forholdene? De går kanskje ikke på samvittigheten løs?

Hans Antonsen
Ordfører (V)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**