Gjennom å formidle nettopp kunnskap og verdier legger skolen grunnlaget for et fritt og åpent samfunn. En god offentlig skole er derfor veien mot framtidas kunnskapssamfunn. I skolen legges det også grunnlaget for kunnskap og kompetanse som er avgjørende for den fremtidige verdiskapningen i Norge.
Norge har i dag en god skole, men den kan og bør bli bedre. Dette har vi blant annet sett gjennom en rekke undersøkelser som viser at læringsutbyttet ikke er godt nok. Dette fører blant annet til at de svake elevene i skolen blir enda svakere, og de som trenger ekstra utfordringer ikke får det. Dagen store skolepolitiske utfordring dreier seg derfor om hvordan vi kan tilpasse skolens innhold til kunnskapssamfunnet.
Venstre vil ha en skole der elevene blir hørt og får delta i utviklingen av skolen. Det er skoleledelsens oppgave å sikre elevrådene gode arbeidsforhold, slik at de kan fungere på en best mulig måte. Elevene har på sin side plikt til å delta i undervisningen, oppføre seg og til å følge skolens regler.
For at dette skal gå er det viktig at læringsprosessen bygger på respekt for både individet og fellesskapet. Elever er individer, og individer er ulike. Det er derfor skolens oppgave å ta hensyn til og jobbe med elevens evner, interesser og behov i utformingen av opplæringen, i tillegg til å ta vare på den enkelte elev i fellesskapet. For at dette skal bli en realitet trenger vi tydelige læringsmål, klare krav til eleven og gode lærere. Derfor kan det kanskje være hensiktsmessig å kartlegge kunnskapsnivået til eleven de første skoleårene. Venstre ønsker derfor at det skal gjøres evalueringer og gies konkrete tilbakemeldinger til elever og foreldre gjennom hele barneskolen.
I skolen er det uansett viktig med pedagogisk og faglig kompetanse hos lærerne for å gi elevene et best mulig læringsutbytte. Dette gjelder både de lærerne som er under utdanning og de lærerne som jobber på skoler. Vi har behov for lærere som har en høy faglig standard og som er oppdaterte i forhold til dagens skolevesen. Derfor har lærerne en plikt til å fornye og videreutvikle sine fag- og yrkeskompetanse kontinuerlig. Derfor ønsker Venstre å innføre et kompetanse år, slik at kompetansen kan heves og fornyes med jevne mellomrom.
Venstre mener det er nødvendig med en bedre rådgivningstjeneste, der det blant annet er fokus på overgangen mellom ungdoms- og videregående skole. Det er viktig at lærere må få være lærere, og at elevens behov for andre typer hjelp og veiledning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. Derfor ønsker Venstre å styrke den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen. Slik rådgivning må være tilgjengelig for alle elver mellom barneskolen og videregående skole, slik at eleven får et best mulig grunnlag for egne valg.
Elevene skal ha valgfriheten til å gå på den skolen de selv syns passer deres interesser og som dekker deres behov. Friskoler er slike skoler, de bidrar med nytenking og gir erfaring om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som det gi familier valgfriheten til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn. Men det er viktig å påpeke at Friskoler bare er et supplement til offentlige skoler, og bør derfor ikke ha et omfang å utbredelse som svekker den offentlige skolen. Derfor skal ikke Friskoler ha anledning til å ta ut økonomisk fortjeneste, samtidig som det skal settes en grene for hvor høye skolepenger eleven skal betale.
Maria Liljedal
5. plassen på Nordland Venstres stortingsliste