Kronikk av Håkon Alstaheim, stortingskandidat for Venstre
Etter min mening har den rødgrønne regjeringen sviktet i kunnskapspolitikken. De rødgrønne mangler visjoner for hvordan et kunnskapssamfunn er og skal være. Det bør bekymre alle som mener at Norge skal leve av annet enn å være råvareprodusent i fremtiden.
Kunnskap for klima, næring og velferd
I Venstres program for neste stortingsperiode skisserer vi tre ulike reformer som utgjør våre hovedprioriteringer for neste stortingsperiode. Vi skal ta steget over i lavutslippssamfunnet gjennom en overgang fra å være en fossilnasjon til å bli et moderne og bærekraftig samfunn. Vi skal reformere velferdssamfunnet gjennom å bygge sterkere kommuner som er i stand til å overta velferdsoppgaver fra staten. Og sist, men ikke minst: Vi skal gjøre det de rødgrønne ikke har evnet å prioritere, nemlig å bygge kunnskapssamfunnet.
Symptomatisk nok vektla ikke finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen forskning og innovasjon i noen nevneverdig grad i sin tale til SVs landsmøte. Heller ikke Jens Stoltenberg viet oppmerksomhet til forskning og høyere utdanning i sin landsmøtetale — på tross av dette er avgjørende for målet om arbeid til alle også i fremtiden. Venstre ser annerledes på det, og tar mål av oss å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn.
Flere og bedre lærere
En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Friskoler er et nødvendig og viktig supplement til dette, også i forhold til foreldres valgfrihet. Hovedoppgaven til norsk skole skal være å formidle kunnskap til elevene, og sikre at hver enkelt elev får realisert sine evner. Skolen skal være et sted hvor elevene skal lære, ikke bare være. Vi sier nei til SV og Aps heldagsskole, og vil heller prioritere mange nok gode lærere i neste stortingsperiode. For Venstre er dette en nødvendig prioritering, og vi mener at dette er til det beste for elevene.
Venstre er svært opptatt av at vi skal gå over til faglærere i skolen, i likhet med de andre partiene. Et femte år behøver ikke å bety mer akdemisering (jeg er heller ikke enig i at dette er negativt, slik som Hegge synes å mene), men mer fordypning og dermed større trygghet. Også allmennlærerutdanning for småskolen i et fem-årig løp gir tid til både pedagogisk utdanning på høyt nivå og et realistisk møte med praksis-situasjonen. Dette er ikke ensretting og «akademisering», det er å skape trygge lærere med både praktisk erfaring og dybde-forståelse av jobben som møter dem.
Etterutdanning av de som allerede jobber i skoleverket er en selvsagt ting for Venstre, og innen rimelig tid skal alle lærere ha fått mulighet til faglig påfyll som gir en ballast som er på høyde med eller bedre enn de nyutdannede. De 400 millionene som Rune hegge skryter av at går til styrking av kompetansen hos lærerne er stort sett bare en videreføring av de midlene som lå inne i Kunnskapsløtet (vedtatt av Bondevik II) til kompetanseheving. Dette er ingen «ny» satsing. Regjeringens system for videreutdanning er dimensjonert til å omfatte ca 2000-2500 lærere per år. Dette er en dråpe i havet, all den tid vi har over over 80 000 lærerårsverk i norsk skole. Det vil med andre ord ta 30-40 år før alle lærere får faglig påfyll, og det er ikke ambisiøst nok. Venstre har langt større ambisjoner.
Å bygge kunnskapssamfunnet innebærer også å trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. Regjeringens selvpåførte hvileskjær og svake forskningsinnsats har fått svært negative følger for våre forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, og må reverseres. I økonomiske nedgangstider er det om mulig enda mer viktig å investere i ny kunnskap som kan legge grunnlaget for framtidas næringsliv og velferd.
Kunnskapssamfunnet innebærer også omlegging til nye typer nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og tar makten over egen arbeidsdag. Å senke skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien. Vi vil også satse sterkt på nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til fornyelse og nyskaping.
Sulteforet forskning
Den lenge bebudede forskningsmeldingen skal behandles i Stortinget denne våren, og er det siste halmstrået for den rødgrønne regjeringens kunnskapspolitiske ettermæle. Venstre mener det er helt avgjørende at blant annet prinsippene om langsiktighet, forutsigbarhet og strategisk prioritering av forskningsmidler legges til grunn for forskningspolitikken i tiden som kommer. Etter vår mening bør Regjeringen først og fremst vært opptatt av å oppfylle de ambisiøse forpliktelsene som ligger i den gjeldende forskningsmeldingen, og det vil være en kunnskapspolitisk skandale om den nye forskningsmeldingen bidrar til å nedjustere ambisjoner som det var bred enighet om i Stortinget for bare fire år siden.
Det er alvorlig dersom landets statsminister og landets finansminister ikke skjønner at kunnskapspolitikken danner grunnlaget for fremtidig næringsliv og velferd. For Venstre vil kunnskapssatsing alltid stå øverst på listen over politiske prioriteringer, og i motsetning til de rødgrønne kommer vi til å holde det vi lover. Denne regjeringens kunnskapssvik er alene god nok grunn til å skifte den ut.