Venstre vil ha nasjonale torskefjorder

— For å beskytte sårbare torskebestander og legge grunnlag for at torskeoppdrett blir ei bærekraftig og lønnsom næring, må man nå ta noen viktige grep for å forhindre at de mulige negative konsekvensene ved torskeoppdrett ikke står i veien for fremtidig lønnsomhet, sier Venstres Leif Helge Kongshaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Venstre har fremmet forslag om å verne fjorder mot torskeoppdrett, ved å innføre nasjonale torskefjorder, inntil man vet mer om de miljømessige konsekvensene av torskeoppdrett. Forslagsstillere er André N. Skjelstad, Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug.

 Venstre vil innføre nasjonale torskefjorder for å sikre at vi ikke mister viktige kysttorskstammer.

Venstre vil innføre nasjonale torskefjorder for å sikre at vi ikke mister viktige kysttorskstammer.
Foto: H. Bast

Næring i vekst
– Torskeoppdrett er et satsingsområde, og det er gitt over 500 oppdrettsløyver med en samlet produksjonskapasitet på 300 000 tonn. Næringen har siden 2003 vokst med 20—25 prosent hvert år, og produksjonen ventes å nå 30 000 tonn i 2010, forklarer Kongshaug.

Begrense veksten
– Oppdrett av torsk er en relativt ung næring i Norge, og de miljømessige konsekvensene av denne næringen har fremdeles flere spørsmål enn svar derfor er det så viktig at vi på et så tidlig tidspunkt som mulig får mer kunnskap om hvordan torskeoppdrett påvirker miljøet og spesielt kysttorsken. Derfor mener Venstre vi må begrense veksten i næringen før vi lar flere eksperimentere med miljøet, fortsetter Kongshaug.

Rømmingsvillig
– Vi vet at torsken er svært rømmingsvillig, og torsken kan også spre sine gener selv om den er i fangenskap sier Kongshaug og viser til at forskere ved Havforskningsinstituttet i Austevoll bekrefter at oppdrettstorsken er gytemoden allerede når den er ett til to år gammel, og at 80 prosent av all oppdrettstorsk som slaktes har gytt minst én gang. – Havforskerne har fått bekreftet at oppdrettsyngelen klarer å overleve og utvikle seg, men om oppdrettsyngelen virker positivt eller negativt inn på de ville torskebestandene, er fremdeles et ubesvart spørsmål. Dette spørsmålet må vi få et svar på før vi lar oppdrettsnæringen vokse så raskt som den har gjort frem til nå, mener Kongshaug

Natur, fjell, hav, kyst, fisk

Foto: Tone Rasmussen

Følge føre-var-prinsippet
– Venstre vil derfor gjennomføre en faglig utredning om torskeoppdrettsfrie områder for å gi kunnskap om det er behov for å innføre nasjonale torskefjorder og regioninndeling som et forvaltningsverktøy i tråd med “føre-var-prinsippet” og hensynet til en bærekraftig utvikling av torskeoppdrettsnæringen.

Flere spørsmål enn svar
Ifølge havressurslova skal “føre-var-prinsippet” være bærende element i forvaltningen av havets ressurser, og akvakulturloven forutsetter at torskeoppdrettsnæringen utvikles innenfor bærekraftige rammer. Siden det er flere spørsmål angående miljøkonsekvensene og bærekraftigheten ved torskeoppdrett enn svar, mener Kongshaug at en innføring av torskefjorder og regioninndeling er en fornuftig løsning til man har fått svar på alle spørsmålene.

Ikke nødvendigvis en varig løsning
– Jeg vil til slutt tilføye at en innføring av torskefjorder ikke trenger å være en varig løsning, men at man kan åpne for oppdrett hvis det skulle vise seg at innblanding av oppdrettsyngel eller rømt oppdrettstorsk ikke vil ha noen negative konsekvenser for den “lokale” villtorsken, avslutter Kongshaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**