Av: Torkild Strandvik
Panelet bestod av følgende:
Byrådssekretær Kai Morten Terning — Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester.
Professor Halvard Vike — Professor i sosialantropologi ved UiO
Rådgiver Hans Arne Pedersen — Norsk Sykepleierforbund
Stortingsrepresentant Trine Skei Grande — Venstre
Forfatter Ingrid Espelid Hovig — Vår alles kjære TV-kokke
Terje Bjøro var møteleder og introduserte Anne Lise Bergenheim, leder av Frogner/Majorstuen Venstre, som første innleder. Hun brukte sin innledning til å fortelle om sine erfaringer innenfor psykiatrien og det løftet man nå har klart å få til innenfor psykisk helse og viktigheten av at man klarte gjennomføre et lignende løft innenfor eldreomsorgen. Innenfor eldreomsorgen har det vært en kollektiv svikt i alle ledd og man har langt igjen å gå, men at det viktigste tross alt er å ha fokus på løsninger fremfor problemer.
-Takket for det gode samarbeidet
Ballen ble så sendt videre til Hans Arne Pedersen fra Sykepleierforbundet. Han startet med å takke de to lokallagene for initiativet og invitasjonen. Pedersen poengterte viktigheten av det å snakke med mennesker, både de som er eldre i dag og de som nå er litt yngre. -Man er nødt til å ha en bred dialog, sa Pedersen før han takket Toril Berge og Oslo Venstre for den gode dialogen Sykepleierforbundet hadde hatt med Venstre i bystyret. -Det må legges til rette for en bedre og mer verdig alderdom, og dersom man er klar i hodet og ellers klarer seg bra må man få muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig før man blir sendt til sykehjem, poengterte Pedersen. I Drammen praktiserer man en modell hvor sykepleiere i mye større grad er involvert i prosessen med å vurdere hvorvidt en person trenger sykehjemsplass eller om vedkommende klarer seg hjemme, dette er noe man burde vurdere i Oslo også. Sykepleierforbundet i Oslo har gjennomført noe de kalte en "Øyeblikksanalyse" hvor man sjekket hvor mange med ulik fagkompetanse var på jobb samtidig, og kom fram til det nedslående resulatet at på det meste så var det snakk om 80% ufaglærte på jobb. Pedersen avsluttet sin innledning med å presisere at det i 2009 ble bestilt færre sykehjemsplasser enn i 2007 samtidig som man vet at befolkning bare blir eldre. Det er synd at eldreomsorg er blitt en salderingspost i kommunale budsjetter.
-Konfliktlinjene mellom stat og kommune i eldreomsorgen
Professor i sosialantropologi Halvard Vike, fortalte om hvordan han hadde spesialisert seg på å følge norske kommuner og norsk lokaldemokrati. For han var det viktig å få frem hvordan eldreomsorg løfter debatten om forholdet mellom stat og kommune i Norge sett i ly av at kommunepolitikere stort sett er nødt til å bruke eldreomsorg som en salderingspost for å få budsjetter til å gå opp. Den store utfordringen i den norske velferdsstaten er nettopp det at Stortinget vedtar lover som kommunepolitikerne skal følge opp uten at det nødvendigvis følger med midler til å gjennomføre disse. En annen viktig observasjon Vike har gjort er kulturforskjellene mellom leger og sykepleiere som han fant å være noe av de mest markante forskjellene. Der hvor leger er flinke til å sette hardt mot hardt og gjerne plassere pasienter på gangen eller lageret for å vise mangel på ressurser så var sykepleierne mye mer ydmyke og gjerne tok tak i problemstillinger de så som politikerne enda ikke hadde sett innenfor eldreomsorgen.
-Men jeg holder meg til flaska jeg altså
Etter en interessant innføring i kjønnsrollemønstre blant de ansatte i eldreomsorgen var det Ingrid Espelid Hovig sin tur til å innlede. —Jeg kommer selvfølgelig til å snakke om mat, sa hun til stor latter fra salen. Ernæring er viktig, både for gamle som for unge, noe av utfordringen i dag er at de unge ikke lærer seg en del grunnleggende rutiner for måltider og sunn mat. Det er aldri klokt å sluntre unna med maten, være seg om man er gammel eller ung.
Etter hvert som man blir eldre er kalk og vitaminer mer og mer viktig for å klare ta vare på en god benbygning. Vitaminer får man fra mange forskjellige kilder, både matkilder og rikelig med sol. —Men ja jeg holder meg til flaska jeg altså, sa Espelid Hovig til stor latter, -Ja, tranflaska.
Artikkelen fortsetter under bildet
Natascha Sandbu var neste innleder ut, hun fortalte om hvordan det var å sitte i lokal klagenemnd i bydel Frogner/Majorstuen å forholde seg til eldreomsorg og tildeling av sykehjemsplasser. Man ender opp med stadig færre sykehjemsplasser samtidig som behovet bare øker. Det er en utrolig vanskelig situasjon å sitte i som lokalpolitiker. Det blir slik at man føler seg helt maktesløs. Sandbu er rystet over en virkelighet som bydelspolitiker hvor eldreomsorg var en salderingspost. Situasjonen er helt ubeskrivelig der man snakker om sengeplasser som må kuttes for å spare penger, det er tross alt mennesker som kommer til å lide i disse kuttene som vi blir tvunget til å gjennomføre.
-Omsorg+
I byråd Sylvi Listhaug sitt fravær stilte hennes sekretær, Kai Morten Terning opp for å fortelle om hvordan Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester jobbet med eldreomsorg i Oslo. Terning kunne fortelle at den store satsningen fra byråden er noe man kaller Omsorg+ som kort fortalt er en mellomting mellom hjemmehjelp og sykehjem. Han poengerte også at man skulle være glade for at det siden midten av nittitallet har vært borgerlig styre i Oslo kommune og at dette blant annet har ført til at man kan velge private alternativer innenfor sykehjemstjenester og at omtrent 20% av alle eldre i Oslo hadde valgt en slik løsning. Den virkelig store eldrebølgen er en kjempeutfordring som kommer til å treffe Oslo i 2016, kunne Terning fortelle tilhørerne. Utfordringen blir å finne gode løsninger for hvordan man skal håndtere dette og byråden var mer enn interessert i å ta imot gode innspill fra tilhørerne rundt akkurat dette. ‘
-Løsningen ligger i kloke hoder
Siste innleder ut var Trine Skei Grande. For henne var det viktig å kunne se eldreomsorg fra et stortingsperspektiv. Gjennom de siste ti årene har utgiftene i helsesektoren fordoblet seg, og det som var bekymringsverdig var at denne doblingen utelukkende var kommet på sykehusene, ikke innenfor eldreomsorgen og opptrening. Prognoser kunne fortelle at man de neste årene vil trenge 60.000 nye ansettelser og 2 milliarder penger, løsningen på disse utfordringene ligger vel så mye i kloke hoder som i friske hender. —Kompetanse må flyttes nedover, sa Skei Grande.
Hun kunne fortelle at dagens system var alt for topptungt, med sterke enheter øverst og svakere enheter nedover i systemet. Penger var viktig, men mest stod det om kunnskap og kompetanse. Skei Grande var opptatt av at dagens løsning er alt for byråkratisk og tungrodd samtidig som den ikke var smidig nok til å kunne levere de beste løsningene. For henne var det viktig at man skulle passe på rapportering men fokusere på tjenestetilbud.
Forebygging dreide seg ikke kun om hjemmehjelp, men kunne vel så gjerne være vaktmester som kunne hjelpe til med å skifte lyspære slik at man ikke falt og brakk lårhalsen da man forsøkte gjøre dette selv. Utover dette var det viktig at man også klarte å tilby de eldre et levende kulturtilbud, variasjon og aktiviteter var grunnleggende elementer for livsglede og livslyst, sånn som for eksempel tidligkino med litt høyere lyd for eldre. Utfordringen var å kunne se eldreomsorg i et litt videre perspektiv.
-Makta må flyttes ned til primærhelsetjenesten
For Skei Grande var det viktig at den fremtidige veksten måtte komme i primærhelsetjenesten. Hun kunne fortelle at i dag brukes alt for mye penger på sende syke eldre mellom sykehjem og sykehus for mindre alvorlige tilfeller som en fastlege lett kunne håndtert om noen slike var tilknyttet sykehjemmet. For henne var det viktig at mest mulig myndighet ble flyttet ned til primærhelsetjenesten som tross alt er nærmest på brukerne.
Artikkelen fortsetter under bildet
-Spørsmål og kommentarer fra salen
Kåre Norum tok ordet fra salen for å kommentere at mange leger pensjonerer seg når de når 67 år mens de kan skrive ut resepter til de er 75 år, mange kunne fungere fint i deltids eller på idealistisk basis dersom systemet var lagt til rette for det. Eldre som ikke selv er pleietrengende er en kjemperessurs som samfunnet må kunne legge til for at i større grad kan brukes.
Kari Brun Muller som er leder av eldreaksjonen tok ordet for å kreve en rettighetsgaranti for eldre på lik linje med mange andre. Hun mente at eldre ble diskriminert i Norge i dag. Brun Muller var indignert over at eldreomsorg stort sett fungerte som en salderingspost på grunn av at andre grupperinger har sterkere vern enn eldre.
Toril Berge var neste kvinne ut fra salen, hun kunne fortelle at hun var uenig med forrige taler når det gjaldt rettighetsgaranti for det ikke skulle trenge å være behov for en slik garanti for eldre. Berge var klar på at prosentandelen ufaglært arbeidskraft skulle ned og at dette skulle kombineres med fokus på ansettelse av faglærte som skulle fungere som mentorer for ufaglærte slik at man kunne hente ut synergieffekter. Samtidig ville Berge ha en sylinggjøring av inntakskriteriene til sykehjemsplasser.
-Modernisering av folketrygden
Lars Sponheim tok ordet for å si at han som finanspolitiker jobber med de store linjene i eldrepolitikken. Han kunne fortelle at troverdighet dreier seg om prioriteringer, troverdighet fikk man da man sa hvor man var villig til å kutte for å skaffe mer penger til eldreomsorg. Sponheim kunne også fortelle at fra 2011 ville folketrygden bli modernisert slik at pensjonister kunne jobbe ved siden av uten å få redusert pensjonen slik at man i større grad klarer å ta i bruk den arbeidskraften som eldre er.
Barbara Robøle var et friskt pust med sine kommentarer til møtet, hun kunne fortelle at som 89-åring følte hun seg sur fordi alle hadde avskrevet henne. Hun var klar i hodet og frist til beins og ville brukes til noe nyttig men følte seg totalt forbigått. Hun var på mange måter en personifisering av mye av det som er feil med eldreomsorgen i Norge i dag.
-Konstruktive løsninger
Som lege ved Ahus ville Bjørn Magne Eggen fra Ullern Venstre få benytte anledningen til å fortelle om noen gode løsninger som de hadde kommet opp med på sykehuset. Der hadde de en ordning hvor det var èn mobiltelefon som alltid var tilgjengelig i lommen til en erfaren sykepleier slik at mindre erfarne sykepleiere kunne ringe vedkommende for konsultasjon. Eggen dro også frem eksempler fra Ullevål med ambulerende røntgen som en god løsning for å slippe transportere syke eldre mellom sykehjem og sykehus. Samtidig kunne han fortelle om glimrende resultater etter forsøk med intermediære enheter som gikk på at pasienten ble betalt for som en korttidsplass mens sykehuset puttet inn 25% ekstra og dette førte til at pasienten fikk et treukers opptreningsopphold. Dette fungerte glimrende fordi pasienten da fikk ro til opptrening og fungerte godt når de kom hjem.
Det var også et par andre spørsmål fra salen før innlederne fikk anledning til å avslutte med hver sin korte oppsummering og folk gikk hjem til sitt.