I den politiske plattformen som samarbeidet mellom Venstre, KrF, Sp, SV og Arbeiderpartiet bygger på, står det følgende om eiendomsskatten:
«Som konsekvens av ønskede satsinger beholdes eiendomsskatten på gjeldende nivå i de to første årene av kommunestyreperioden. Dersom utviklingen i kommunens økonomi åpner for det, kan en avtrapping av skatten vurderes mot slutten av perioden.»
Selv om kommunen befinner seg for øyeblikket i en vanskelig økonomisk situasjon pga. finanskrisen, er det ikke aktuelt å hente inn nye inntekter gjennom økt eiendomsskatt, slår Bjerkholt fast.
Venstre ønsker på sikt å fjerne eiendomsskatten helt, men mener at tidspunktet for en avvikling må tilpasses de økonomiske realitetene i kommunen.
Det er åpenbart at utviklingen i kommunens økonomi i forbindelse med finanskrisen ikke har gjort det noe enklere å trappe ned eiendomsskatten, men når pendelen snur vil det igjen bli en aktuell problemstilling. Det er også den eneste diskusjonen Venstre er interessert i å ta når det gjelder eiendomsskatt: når og hvordan kutte og avvikle eiendomsskatten, utdyper Bjerkholt.
Han presiserer at den sterke avvisningen av rådmannens forslag om økt eiendomsskatt er forankret i flertallskonstellasjonen.
Det betyr i realiteten at det er ingen partier som vil foreslå økt eiendomsskatt når vi kommer til budsjettbehandlingen til høsten. Folk kan sove trygt vel vitende om at det ikke kommer til å bli noe av den varslede skatteøkningen, avslutter Bjerkholt.