Uansett hvor mye penger man pøser inn i det offentlige helsevesenet, vil vi alltid føle at vi har for lite ressurser. Det trengs smartere løsninger og strengere prioriteringer. Politikk handler om å prioritere!
Direktøren for Helse Bergen, Stener Kvinsland har tatt innover seg at det kan bli nødvendig å sette svake pasientgrupper opp mot hverandre. Men å sende fedrene hjem etter fødselen synes jeg er et mislykket machotiltak i den store prioriteringsdebatten. Ut fra prinsippet «en krone her og en krone der» kan man selvsagt lete med lys og lykte etter pasientgrupper som får mer enn de tilsynelatende strengt tatt trenger for å overleve. Sist Helse Bergen var ute på den runden, fant de ut at de kunne legge ned en avdeling på Blåbærlia. Både når det gjelder de nybakte fedrene på KK og de unge psykosepasientene som nettopp har fått livet sitt snudd opp ned, tror jeg dette er feil vei å gå.
La oss forlate fødselspolitikken og begynne i den andre enden av livet. Nesten halvparten av helsebudsjettet brukes i løpet av de siste tre månedene vi lever. Dette er selvfølgelig et komplisert regnestykke med mange nyanser. Men tar vi tak i dette, kan vi få mer for pengene og samtidig gi våre eldre en langt bedre helseomsorg. Med relativt enkle grep kan kommunehelsetjenesten settes i stand til å gi god behandling når livet nærmer seg slutten – som intravenøs antibiotika, nødvendig smertestillende eller vanndrivende behandling.
Kommunene trenger helsehus og forsterkede sykehjem, og ikke minst flere sykepleiere og leger med kompetanse på sammensatte sykdommer. Det er en billigere og bedre å møte eldrebølgen slik enn å fortsette å bygge ut dyre sykehusplasser. Jeg tror det er helt nødvendig at veksten i helsebudsjettet tilfaller Kommune-Norge, for at vi som jobber i spesialisthelsetjenesten på sykehusene skal få gjort jobben vår for dem som trenger behandlingen vi tilbyr.
Dette handler ikke om å la være å gi eldre mennesker nødvendig behandling og omsorg, men om at flere skal få det enten i eget hjem eller på sykehjem. Og ikke minst handler det om at legene må invitere til den litt vanskelige, men veldig viktige samtalen; samtalen om døden. Hvordan vil vi ha det på slutten av livet? Pasientens egen mening må være avgjørende.
De fleste av oss velger vel stabil og trygg omsorg på et kjent sted fremfor uverdig skytteltrafikk mellom hjem/sykehjem og sykehus med det eneste formål å forlenge livet noen uker. Som BTs gjesteskribent Ellen Goodmann sier; «Det jeg mener er at systemet vårt kan trenge mer samtale, ikke flere behandlingsinngrep. Særlig når det gjelder det ømtålige temaet å dø.»
Kommunene kan med fordel avlaste sykehusene på flere medisinske områder. På Sandviken sykehus venter til enhver tid minst 20-30 pasienter på tilrettelagt kommunal bolig. Et individuelt tilpasset botilbud til innbyggere med alvorlig psykisk sykdom ville frigitt 20 hardt tiltrengte plasser i psykiatrien over natten. Rusfeltet har også skrikende mangel på kommunale boliger og annet ettervern etter at pasientene har gjennomgått avrusning og dyr spesialistbehandling. Veien fra hospitset tilbake til Nygårdsparken er ikke særlig lang.
Det er en hån mot både ruspasienter og pårørende at alt håp og optimisme som er bygget opp gjennom behandling, rives bort så brått på grunn av mangel på ettervern.Rusakuttklinikker – der pasienter kan gå inn en dør og møte både legen sin, sosionomen sin og få annen hjelp kan en bedre kommunehelsetjeneste også bidra med.
Venstre ønsker Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsreform velkommen – under forutsetning av at det følger penger med ansvaret som skal overføres til kommunene. Det må lages insentiver som gjør at det lønner seg for kommunene å etablere et nøkternt, men bedre og mer verdig tilbud. I dag har vi et system for sykehusfinansiering (DRG) som på mange områder belønner overbehandling.
Haukeland Universitetssykehus får ingen økonomisk belønning for at så mange føder på den billigste avdelingen; Storken. Staten stikker av med innsparingsgevinsten. Men det vil ofte lønne seg å gjennomføre knalldyr og avansert hjertebehandling som forlenger livet med noen uker for døende pasienter! I bunn og grunn handler god helseomsorg både ved livets begynnelse og slutt om det samme; å være nær sine nærmeste, få omsorg, bli sett, bli hørt og bli tatt på alvor. Dagens system stimulerer altfor ofte til det motsatte.
Gunn-Vivian Eide, Venstre