– Nasjonaldagen vår faller sammen med en fantastisk årstid, slik Ivar Aasen uttykker det i diktet Nordmannen. Sjøl om han hadde fokus på "Mellom bakkar og berg utmed havet" er det ett vers i diktet som er ganske dekkende for Sigdal: "Og når liene grønskast som hagar, når det lavar av blomar på strå, og når netter er ljose som dagar, kan ein ingen stad venare sjå”, sa Stegane i en engasert tale til sambygdingene.
– Nei, vi kan ikke finne så mange vakrere kommuner enn vår. Sigdal er et bilde på Østlandet i miniatyr: En trang v-dal med bratte bakker og ruvende fjell øverst. Så åpner det seg opp med Soneren og lenger ut ligger breibygda. Og midt i har vi den karakteristiske Andersnatten.
Det er ikke sikkert alle som er oppvokst her ser det like klart. Men for oss som er innflyttere og for tilreisende, er Sigdal "et himmelrike på jord". Og når liene "grønskast som hagar" rundt 17. mai med "vårsol og song i skogen", slik Blix skriver i Fedrelandssalmen, og når bygda i tillegg er flaggpynta, "kan ein ingen stad venare sjå".
Fra talen om dugnad:
“I Sigdal er det gledelig mange som engasjerer seg i lag og foreninger. Det er bra. Jeg tror vi ligger i norgestoppen når det gjelder frivillig arbeid. Mye av grunnlaget for velstanden i Norge skrives fra innsatsen til frivillige. Vi er suverent beste land i Europa når det gjelder dugnadsinnsats. Frivillge organisasjoner er nærmest et fremmedord i mange europeiske land, særlig i det gamle Øst-Europa.
Over 125.000 årsverk utføres på dugnad i Norge pr. år. Bare innen idretten i Sigdal utføres det over 20 årsverk på dugnad hvert år. Det skaper et godt sosialt miljø, ikke bare for barn og ungdom, men også for dem som utfører dugnaden, og det er typisk for Sigdal å løse oppgaver i fellesskap.
Vi må stå sammen om å løse utfordringer. Det var en slik holdning som førte Norge ut av fattigdommen. Det var en slik holdning med samhold, dugnad og fellesskap som gjenreiste landet etter krigen. Bare når vi jobber sammen er vi best. Og vi har, til tross for skjevheter en velstand andre land i Europa (og verden) misunner oss.”