Rehabiliteringstilbudet ved Kirkenes sykehus er det eneste i sitt slag i fylket og tilbudet skal ivareta befolkningen i alle kommunene i Finnmark på lik linje.
– Da må det selvfølgelig også være ansatt helsepersonell ved ei slik avdeling som har samiskspråklig kompetanse og som kan kommunisere med eldre samiske slagpasienter som har mistet språket — som i dette tilfellet, sier Vera Lysklætt.
Samisktalende personell
Hele hensikten med et opphold ved ei rehabiliteringsavdeling er jo at pasienten skal trenes opp etter hjerneslaget og om mulig få tilbake taleevnen. Skal en eldre samisk pasient ha noen som helst mulighet for å lykkes med det så må det være samisktalende personell som tar seg av pasienten.
– Pasienten som i dette tilfellet, har aldri snakket og forstår heller ikke noe annet språk enn sitt morsmål som er samisk. Da nytter det ikke å tilby en norsktalende behandler. Hva blir hele hensikten med et slikt behandlingstilbud hvis det ikke gir resultater og en positiv utvikling for pasienten, spør Vera Lysklætt.
– Jeg har tatt denne saken skriftlig opp med helseminister Bjarne Håkon Hanssen og jeg oppfordrer helseministeren om å komme på banen. Eldre samiske pasienter har også rettigheter her i landet – pasientrettighetsloven gjelder også for dem, avslutter Vera Lysklætt.
Dette står bl.a. i pasientrettighetsloven :
1. januar 2001 trådte pasientrettighetsloven i kraft. En stor endring med loven var at behandling i spesialisthelsetjenesten ikke blir sett på som en service, men en rett pasientene har.
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.