Av Tore Nilsen – bystyremedlem for Venstre
Haugesund bystyret drøftet i mai «Skolepolitisk dokument 2009». Venstres utgangspunkt i debatten er faktakunnskap og forståelse av årsak og virkning. Derfor brukte vi debatten til å framheve de viktigste faktaene og se nærmere på årsakene til at situasjonen i skolen er slik den er.
Dokumentet gir grunnlag både for glede og bekymring. Haugesundskolen viser gode resultater på mange områder. Særlig gledelig er det at langt flere av våre 10 klassinger går over i videregående utdanning enn det vi finner i landet ellers.
Dokumentet viser også at vi for øyeblikket har høy kompetanse i lærerstanden. Dessverre har vi ingen nøyaktig oversikt over hvilken kompetanse som vil gå tapt når en stor gruppe lærere går over i pensjonistenes rekker om få år. Vi trenger en slik oversikt, både med tanke på rekruttering og etter- og videreutdanning våre lærere.
Skolen har også betydelige utfordringer. De nasjonale prøvene viser resultater under landsgjennomsnittet. En alt for stor del av elevene oppnår resultater i den nedre del av skalaen. Tilsvarende er det en liten del som når høyeste nivå.
Etter Venstres mening viser dette at vi ikke når fram til de elevene som sliter mest, og vi klarer ikke å gi nok utfordringer til de flinkeste elevene. Saksutredningen forteller oss lite om hvorfor det er slik. I mangel på grundig analyse av årsaker kan det være fristende å trekke enkle konklusjoner som legger ansvaret alle andre steder enn hos oss politikere. Venstre tror at dette er en lite farbar vei å gå.
Det er flere forhold ved rammene rundt skolen i Haugesund som bidrar til de uønskede resultatene. I de siste årene har skolen blitt nedprioritert i budsjettene. Vi bruker en mindre andel av våre midler på skole nå enn det vi gjorde for en tid tilbake. Forskjellen mellom Haugesund og kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med er tildels meget stor. Vi ligger nå under landsgjennomsnittet både hva gjelder resultater og økonomisk innsats.
En følge av dette er at 94% av våre elever i 1. til 7. trinn går i grupper på mellom 21 og 23 elever. Også ved de to rene ungdomsskolene er klassestørrelsen urovekkende høy med mellom 27 og 30 elever pr. klasse. Dette er et alvorlig hinder for å få gjennomført ønsket om tidlig innsats.
Venstre mener at et underdimensjonert tilbud for alternativ opplæring er alvorlig. Det har ført til at skolene må finne et tilbud til disse elevene innenfor de generelle rammene. Dette gjør at skolene har få midler igjen til å sette inn overfor elever som trenger et lite «dytt i ryggen» for å løfte seg til et høyere nivå.
Vi risikerer da at disse elevene over tid utvikler så store problemer at vi til slutt må sette inn spesialpedagogiske tiltak. Da har vi selv lagt opp til en utvikling som er stikk i strid med våre intensjoner, og som koster langt mer enn om vi hadde kunnet hjelpe på et tidligere tidspunkt.
Venstre er enige i at elevvurdering og tidlig innsats er viktige og nødvendige tiltak for å forbedre skolen. For å nå målet om økt læringsutbytte er det avgjørende at det blir lagt stor vekt på at den enkelte elev/foresatte får løpende tilbakemelding om hva som kan forbedres og hvilke tiltak som er nødvendige, både fra elevens, skolens og foresattes side.
Bystyrets vedtak innebærer at vi nå vil se nærmere på blant annet klassestørrelse og de økonomiske rammer for skolen. Vedtak alene sikrer ikke en bedre skole. Disse må følges opp av prioriteringer i budsjettene. Venstre vil fortsette sin prioritering av skolen slik vi har gjort de foregående år. For vår del er det selvsagt at handling følger ord. Et skoleløft må ikke bli et tomt løfte.