Orientering om veinettet i Meløy kommune.
Meløys topografi og bosettingsmønster medfører et krevende vei- og transportsystem. Kommunen har 66 km riksvei og 72 km fylkesvei ved siden av sine 120 km kommunal vei.
For næringslivet er det av stor betydning at det skjer en opprustning av de dårligste strekningene på riksvei 17, både innad i kommunen (mye pendling), samt sør og nord for Meløy, slik at transporten av varer og produkter inn og ut av kommunen skjer på en effektiv, trafikksikker og miljøvennlig måte.
På strekningen mellom Ørnes og Glomfjord er det spesielt et trafikkfarlig område, Glombergan, som bør utbedres raskest mulig. Et har vært flere alvorlige ulykker på denne veistrekning de senere år. Dette bør prioriteres utenom NTP 2010-2019.
Prosjekt 1- Tunnel Spildra-Eidbukt.
Reguleringsplan vedtatt i kommunestyret 31.01.08. Dette er en tunnelløsning som vil gi sikrere vei for myke trafikanter i området Våtvik-Eidbukt, samt utløse tomtereserver i Våtvikområdet, som i dag ikke kan benyttes pga avkjørsels-restriksjoner.
Prosjekt 2-RV 17 Storvika —Reppen
Mellom Halsa og Ågskardet går det en ferge som tar 10 minutter. Dette er en flaskehals på RV 17. Kommunen ønsker at framtidig RV 17 (eller hva den kommer til å hete etter 01.01.1 ) skal følge alternativ 1 med bru over Holandsfjorden til Engenbreen (Svartisen). Kommunen har startet en ny prosess med utarbeidelse av nytt planprogram og ny konsekvensutredning for ny vurdering av aktuelle alternativer. Alt 2.1 medfører bruk av eksisterende riksvei mellom Storvika og Forøya, hvor deler av veipartiet jevnlig er utsatt for ras ( http://www.meloyavisa.no/nyhet.cfm?nyhetid=1459 ) . Alt. 2.2 er en mer rassikker trasè, som innebærer tunnelløsning mellom Storvika og Bjærangen og ny vei mot Halsa.
Prosjekt 3- Riksvei 17/Fylkesvei 452 Storvika-Bjærangsfjorden
Tunnelløsning mellom Storvika og Bjærangen kan enten bli en del av søroverføringen av en ny riksvei 17 (se prosjekt 2) eller det kan være et eget prosjekt. En tunnelløsning får stor betydning internt i kommunen for flere funksjoner som kortere veisystem til nordbygda (mange sørbygdinger pendler til industriparken i Glomfjord).
Andre prosjekter:
Trafikksikkerhetsarbeid som
– Utbygging av gang- og sykkelveier
– Rassikring
Mari Ann Bjørkli
Innspill til prioritering i NTP 2010-2019
Jeg viser til Innspill fra Meløy Venstres nestleder Mari Ann Bjørkli, og vil gjerne få lov til å utdype problematikken rundt RV17 og da spesielt strekningen Ørnes-Glomfjord.
I mitt daglige virke er jeg ansvarlig for logistikken for, og derigjennom transport til og fra, en av REC sine fabrikker i Glomfjord. Vi er i den heldige situasjonen at vi er inne i en voldsom ekspansjon, noe som også gjelder flere andre bedrifter i Meløy, og dette medfører en enorm økning i transport både til og fra Meløy.
Hovedtyngden av industri ligger i Glomfjord og på Halsa, og så godt som all tungtransport må dermed passere strekningen Ørnes-Glomfjord. På 80-tallet ble deler av denne strekningen oppgradert, mens på de (etter min mening) verste strekningene, Glombergan og Spildra-Eidbukt, ble det bare gjort mindre utbedringer.
Utfordringene i Glombergan er at dette er et smalt og rasutsattområde der det daglig oppstår farlige situasjoner i møte mellom tungtrafikk og privatbilisme.
Spildra-Eidbukt er like utfordrende men der er det møtet mellom tungtrafikk og myke trafikkanter i boligområdene Spildra, Korsvik, Våtvik og Barvik som, igjen etter min oppfatning, gjør veistrekningen til en tikkende trafikksikkerhetsbombe.
For å gå fra det subjektive til det objektive – tallene fra Vegvesenets tellestasjon i Våtvik taler sitt tydelige språk:
Antall tyngre kjøretøyer (over 7,6m) har økt med formidable 312% på bare 2 år (ÅDT : 321 i 2007 til 1324 i 2009).
Og av de 1324 tyngre kjøretøyene som hver dag passerer tellestasjonen er 65% over 16 meter.
Det er ingen grunn til å tro at utviklingen stagnerer, det er flere virksomheter og nybygde fabrikker som bare er i startgropen mtp produksjons- og transportvolum.
Så min oppfordring er derfor at RV17 Ørnes-Glomfjord enten må prioriteres i NTP, eller via ekstraordinære tiltak og bevilgninger. Det handler selvsagt om at det offentlige bør følge opp industriens investeringer og utbygging med infrastruktur som er tilpasset både eksisterende og fremtidig transportbehov.
Men det handler først og fremst om at Meløys befolkning ikke må betale for sin fantastiske skapertrang og evne til industri-,samfunns og næringsutvikling med redusert trafikksikkerhet for sine nære og kjære.
Raymond D. Jensen.