Kronikk av André N. Skjelstad, Stortingsrepresentant
Landbruket er en bærende næring i Nord-Trøndelag, og Venstre vil jobbe for at landbruket fortsatt skal ha en sterk stilling i fylket. Mye av optimismen som ble skapt under Lars Sponheim som landbruksminister er nå i ferd med å forsvinne etter snart 4 år med rødgrønt styre. Det blir feil når landbruksminister Lars Peder Brekk mener at det faktum at 40 000 gårdsbruk står ubebodd er et eksempel på en landbrukspolitikk som virker.
Satse mer på det vi er gode på
For å kunne ivareta landbrukets tradisjonelle rolle i Nord-Trøndelag må vi ha hovedvekt på at vi fortsatt skal være landsledende innenfor storfe, svin og fjørfeproduksjon både når det gjelder kvalitet, volum og inntjening. Vi må også tenke fremover, derfor vil det å satse på lokal produksjon av mat og drikke være avgjørende for fremtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn. Regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering er ofte en hemsko for å lykkes med produksjon av mat basert på ressursgrunnlaget fra egen gård. Dette kan blant annet løses gjennom å styrke matprogrammet slik at lokale produsenter kan hente inntekten direkte i markedet og gjennom å oppheve produksjonsreguleringer (som for eksempel melkekvoter), dersom foredlingen skjer på egen gård.
Landbruksproduksjon for fremtiden
For Venstre er det viktig å sikre en tilstrekkelig landbruksproduksjon for fremtiden. Derfor vil Venstre gi økt investeringsstøtte til de mest kapitalkrevende husdyrproduksjonene, særlig melk og kjøtt. Behovet for nybygg og vedlikehold av driftsbygninger i landbruket er stort. Mange bønder har planene liggende klare, men de mangler penger. Bygging av nye driftsbygninger og vedlikehold av gamle vil i stor grad gagne distriktene, gi god sysselsettingseffekt og økt aktivitet.
Samdrift
I Nord-Trøndelag produseres det årlig cirka 150 millioner liter melk. Samdriftene i fylket står for 30 til 40 prosent av det totale produksjonsvolumet. En rekke samdriftsprosjekter rundt om i Trøndelag skrinlegges før de i hele tatt er ferdig prosjektert. Årsakene som blir gitt er at samdrifter ikke lønner seg. Man kan ikke straffe samdrifter og de som våger å satse videre på landbruk på den måten. Venstre vil derfor oppheve antall og geografiske begrensninger i samdrifter og heve produksjonstaket både for samdrifter og enkeltbruk. La meg også ta med at Venstre vil legge til rette for økt konkurranse innenfor meierisektoren og går inn for at etableringskvoter for melk kan tildeles gårdsbruk som ønsker å gå inn i samdrift sammen med andre melkebønder.
Stimuler økologisk produksjon
Vi har gode muligheter til å drive økologisk matproduksjon i Nord-Trøndelag. Landbruket har en viktig rolle i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn og økologisk produksjon er en spydspiss i miljørettingen av landbruket. Venstre vil styrke et nyskapende økologisk landbruk, blant annet gjennom å knytte støtteordninger til betingelser om miljøvennlig eller økologisk drift. Videre må støtteordninger for nyskapning av økologiske høykvalitetsprodukter av økologisk mat med lokal tilknytning styrkes. Venstre har som langsiktig mål at 20 prosent av matproduksjonen skal være økologisk innen 2020.
Bolyst og muligheter.
Venstre vil myke opp det statlige bopliktsregelverket for landbrukseiendommer og ha en mer aktiv politikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Bygdenes fortrinn er plass og muligheter til attraktive eiendommer der en kan bo, leve og virke til en overkommelig pris. Arealressursene må derfor disponeres på en slik måte at det legger til rette for en variert og tjenelig bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensyn til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger.
En oppheving av delingsforbudet ville gitt bøndene muligheten til å realisere kapitalverdier, som igjen ville gitt muligheten til nye næringer på gårdsbrukene. Undersøkelser viser at interessen for å kjøpe småbruk er stor. En slik endring ville bundet langt færre kommunale ressurser i forbindelse med dispensasjonssøknader, og bygdene har kunnet tiltrekke seg nye folk som ser muligheter i forhold til dette. Mange bygder sliter med fraflytting og en slik politikk ville kunnet motvirke dette.
Lars Peder Brekk vil gå baklengs inn i fremtiden, når han nå vil stramme inn i bo- og driveplikten. Dette er en målrettet politikk for avfolking av distriktene. Det å tvinge folk til å måtte folkeregistrere seg i en kommune for i det hele tatt å få lov til å bruke eiendommene der er å sette boplikt foran bolyst, noe jeg ikke tror vil gagne landbruket eller distriktene på lang sikt.
Mer mangfold i landbruket
Venstre vil legge til rette for mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større frihet til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Derfor er det viktig at gründermentalitet og nytenkning får en sentral plass. Venstres utgangspunkt er at det må foretas en full gjennomgang av regelverket med sikte på en kraftig modernisering, færre skjemaer, enklere retningslinjer og gradvis redusere markedsreguleringene i landbruket.
Landbruket tok hansken fra Lars Sponheim. Det var stor fremtidstro. Fjorårets landbruksoppgjør kunne virke bra, men etter hvert er det blitt noe helt annet. De grovforbaserte produksjoner taper i kampen om arealet. En må vise vilje til å fjerne avgrensninger på disse produksjonene. Dette vil stimulere både på samdrifter og enkeltbruk. Det må bli en ny vår for landbruket. Dette handler om å gi rom for bulk og nisje.
Kostnadene er skutt i været, aldri har det vært så dyrt å drive landbruk i Norge som nå. Kostnadsspiralen må stoppes. Den rødgrønne regjeringen snakker bare om økt pengebruk, men ser ikke at det er det som bonden sitter igjen med som er det avgjørende for landbruket.