-Denne begivenheten fortjener en jubileumsmarkering, mener Venstres nestleder Trine Skei Grande, som på vegne av Venstres stortingsgruppe har sendt brev til Stortingets presidentskap om saken.
Avgjørende Venstrerolle
Venstrekvinner og menn spilte en avgjørende rolle i kampen for alminnelig stemmerett i Norge. Trine Skei Grande ønsker å belyse denne borgerrettighetskampen gjennom en markering i Stortinget, og sier samtidig at hun ønsker å se på mulighetene for en bokutgivelse om borgerrettigheter og likestilling i dette perspektivet.
Markante Venstrekvinner
Fredrikke Qvam og Gina Krog var to markante Venstrekvinner som stod i spissen for kampen for stemmerett. Fredrikke Qvam ledet på et tidspunkt de 3 største kvinneorganisasjonene og hadde dermed stor innflytelse og etter hvert et stort apparat å drive påvirkning igjennom. Gina Krog var redaktør av et kvinnesaksblad og regnet for en av de mest innflytelsesrike kvinnene i kampen for kvinnelig stemmerett og kvinnesak i sin samtid. Gjennom sine mange verv i foreninger var hun en av de aller fremste foredragsholdere og ambassadører for kvinnesak i både inn- og utland.
De første stemmerettsforslagene
Det ble sendt inn stemmerettsforslag til Stortinget fra 1886, og det var deler av Venstre med Viggo Ullmann og Ole Anton Qvam (gift med Fredrikke Qvam) i spissen som fremla forslaget. Forslaget ble ikke til behandlet i Stortinget før i 1890. Argumentasjonen bestod av at kvinner var å regne som borgere, og at kvinners utelukkelse fra samfunnsarbeidet var skadelig for landet. Forslaget om kvinnestemmerett ble forkastet med 70 mot 44 stemmer. De neste årene led forslagene omtrent den samme skjebne, de ble enten ikke tatt opp til ny behandling, eller så ble de forkastet. Alminnelig stemmerett for menn ble innført i 1898. Kommunal stemmerett for kvinner ble vedtatt 25. mai i Lagtinget 1901, noe som var enormt viktig for den videre kampen.
Stemmeretten utvides og gjennomføres
Allerede i 1907 kom den viktige stemmerettsutvidelsen som ga mange kvinner rett til å stemme ved stortingsvalg og i 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje som menn.
Fra 1901 hadde kvinner som betalte skatt av en viss inntekt eller formue fått stemmerett ved kommunale valg. Men det viktigste middelet til samfunnsendring var den statsborgerlige stemmeretten, og dette manglet for norske kvinner.
Stridsspørsmål
Fra 1880 – årene hadde stemmerett vært et stridsspørsmål. Det ble ikke ansett for å være en menneskerett at alle skulle ha stemmerett på denne tiden. Det viktigste var at forholdene var lagt til rette for at folk kunne forsørge seg selv. Stemmerett var noe som var forbundet med eiendom og selvhjulpenhet. Siden kvinner ikke oppfylte disse kravene var det også grunn til å holde dem utenfor det som senere ble betraktet som grunnleggende borgerrettigheter. Gradvis forandret tankegangen om borgerettigheter seg, ikke minst i takt med at stadig flere grupper krevde større innflytelse.
Fredelig stemmerettsarbeid
Det spesielle ved stemmerettsarbeidet for kvinner i Norge var den fredelige måten det foregikk på sammenlignet med flere andre europeiske land. Stemmerettsarbeidet hadde mer karakter av forhandling enn av kamp mellom kjønnene.En av forklaringene på dette kan ha vært det nære forholdet mellom sentrale stemmerettsaktivister og venstrepolitikere. Både fordi flere av kvinnesakskvinnene var godt kjent med politisk taktikk, og fordi de var i stand til å argumentere og ta i bruk virkemidler innenfor det som var akseptert. I Norge skjedde det en rask utvikling i synet på kvinners inntreden i det offentlige liv i perioden fra 1890-årene og frem til kvinner fikk stemmerett i 1913. Denne utviklingen gikk raskere i Norge enn den gjorde i andre europeiske land.
Kilde: " Mandsstemmer har vi saa evig nok af fra før" Anne Gamme 2001
Nettstedet: Norge, Sverige og Unionen 1905