Det er landsmøtetid og det ene partiet etter det andre avholder sine landsmøter for å vedta ny politikk og stake ut kursen partiene ønsker å gå de neste fire årene. Landsmøtene er også en god indikasjon på hvilke politiske saker som er viktige for partiene å fronte frem mot valget.
I Venstres skole er det kunnskapsformidling som skal stå i fokus. Det er det skolen skal dreie seg om. Kunnskap. En avgjørende faktor for elevers læringsutbytte er lærerens faglige og pedagogiske kompetanse. Det er derfor lærernes kompetanse man bør styrke dersom man ønsker å gjøre den norske skolen bedre. Venstre ønsker å legge om og utvide allmennlærerutdanningen til en femårig mastergrad med mer faglig fordypning, praksis og spesialisering. For å opprettholde og videreutvikle kompetansen ønsker Venstre å innføre et lærerløft, et kompetanseår, for lærerne.
Den Arbeiderpartidominerte regjeringen har de siste fire årene vist det norske folk hvilke visjoner de har for det norske kunnskapssamfunnet. Det begynte ganske tidlig da daværende kunnskapsminister Djupedal kunne fortelle oss alle om nødvendigheten av et hvileskjær i forskningen. De fortsatte med å innføre gratis skolelunch, som viste seg å være redusert til et eple. Manglende satsing på lærerne gjennom mer byråkratisering av arbeidshverdagen og liten satsing på etterutdanning. Etter min mening er regjeringens skolepolitikk alene grunn nok til at den trenger avløsning. Og etter de rødgrønne partiers landsmøtebehandling av skolepolitikken ser det ikke ut til at det skal bli så mye bedre på denne fronten.
Det mest omtalte skolevedtaket denne våren er SVs landsmøtevedtak om å ikke tillate noen private skoler i Norge, som ville gi den konsekvens at Steinerskolene landet over måtte legges ned. Senere mener jeg å ha hørt noe om at landsstyret endret på dette forslaget, men en unødvendig uklarhet er skapt. Debatten om privatskoler er muligens prinsipiell, men den er meget snever og har lite å si for selve kunnskapsnivået til norske skoleelever. Venstre mener disse friskolene bidrar til nytenkning og erfaringer som gjør de til et godt alternativ for noen elever og som gjør de verdifulle i et samfunnsperspektiv. Vi er samtidig helt klare på at det er den offentlige skolen vi vil løfte til å bli det beste skoletilbudet for de aller fleste. For oss er det selvsagt helt uaktuelt å tillate kommersielle friskoler. SV skuffer generelt i skolepolitikken ved å henge seg opp i marginale detaljer og bidra til en enda mer byråkratisk skole.
Arbeiderpartiet har lenge hatt visjoner om en heldagsskole. Og under denne regjeringen har de også fått utvidet timetallet noe. Dette er en meget interessant og prinsipiell debatt om fremtidens skole. Venstre mener at innføring av heldagsskolen ikke er aktuelt på dette tidspunkt. Innføring av heldagskole vil sammen med de utvidede tilbud innen barnehage og SFO reise en ideologisk debatt om det er det offentlige som skal ha ansvaret for barnet i organisert aktivitet i det omfang sosialistisk grunnholdning tilsier. Men uansett; de utfordringer skolen står overfor i dag må vi løse ved å styrke den undervisningen vi har fremfor å utvide skoledagen. Man styrker ikke dagens skole ved å gjøre mer av det samme.
Høyre har tradisjonelt ønsket mer synlig konkurranse i skolen. Denne helgen vedtok de å innføre karakterer allerede fra 5. klasse. Jeg mener at karakterer og en karakterdebatt tar fokuset bort fra det som er viktig og det som bør være fokuset i norsk skole, nemlig kunnskap. Man får ikke mer kunnskap av å få karakterer. Man blir ikke bedre på skolen av å få karakterer. For det første kan selve karakteren ta fokuset bort fra innholdet i det som ble testet. Får man en femmer er dette greit nok og man ser ikke på hva som er rett eller galt. Man har jo oppnådd et tilfredsstillende resultat. På et eller annet tidspunkt vil karakterer være nødvendig for å vurdere den enkeltes prestasjoner. Spørsmålet blir når dette tidspunktet er. Venstre tok det standpunktet på sitt landsmøte at karakterer i ungdomsskolen er et greit tidspunkt. Elevene vil ha tilstrekkelig med tid til å venne seg til karakterer før de får et vitnemål og karakterer som har betydning for fremtidige muligheter. Å innføre karakterer i barneskolen vil også medføre en del mer byråkrati for lærerne. Det skal føres opp og det skal dokumenteres og man skal forberede seg på at det kan klages på karaktersettingen. Og er det noe dagens lærere ikke trenger så er det mer byråkrati.
Valgkampen er allerede i gang og det vil tilspisse seg mer og mer frem mot september.
Venstres skolepolitikk satser på læreren. Vi har som viktigste oppgave å sikre kompetanseløft for de som arbeider som lærere i dag og å dramatisk bedre rekrutteringen til læreryrket. Vi vil gi læreren et kompetanseløft for elevens skyld. Vi trenger også mer offensive seniortiltak som gjør det mulig for flere å stå lengre i arbeidet.
Venstre lover skolen en reformpause. Det eneste vi vil vurdere er om vi kan fjerne rapporteringskrav og byråkrati ut av lærenes skolehverdag. Skolen er den viktigste institusjon i samfunnet vårt. Vi tror på en kunnskaps- og dannelsesskole. Det er her fremtidens Norge formes.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>