Våre samfunn har vist seg mer eller mindre tilpasningsdyktige, men klimaendringene kom alltid med betydelige konsekvenser. Tørke og i avlingsvikt i Nord-Afrika gav ørkenspredning og la de romerske koloniene der øde. Varmeperioden i Europa på 1100-tallet med rike avlinger medvirket til oppgangstider i Norge under vikingtiden. Den lille istid (ca 1450-1850) førte til massenød og sult i Nord-Europa. Kalde somre og uår forsterket emigrasjonen over Atlanterhavet, inntil 20% av Irlands og Norges befolkning emigrerte over noen tiår. Klimaet har altså spilt en stor rolle i Europas historie, allerede, men tidligere var de utelukkende naturskapte; vulkanutbrudd, solaktivitet og endringer i jordaksen. Historien har imidlertid vist oss at klimaendringer og konsekvenser aldri skjer isolert fra samfunnet, uansett årsak.
2 eller 4°C
Mye tyder på at store klimaendringer skjer igjen, og temperaturøkningene sammenfaller denne gang med en bratt økning i utslipp av klimagasser (CO2 og metan) og karbonpartikler. Det er stor enighet blant forskere om at det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom menneskelig aktivitet og temperaturstigninger, en sammenheng som krever handling. Siste nytt er at sotpartikler kan bidra like mye som CO2 til nedsmelting av is. Konsekvensene av 2 °C temperaturøkning lar seg til en viss grad kompensere med avbøtende tiltak, teknologi og planlegging. Det sier seg selv at dette er enklest for de rike landene i nord. En økning på 4°C vil være betydelig vanskeligere å kompensere globalt, og kan være uforenelig med sivilisasjonens overlevelse. Ørkenspredning, redusert vanntilgang til India og Kina fra de store breene i Himalaya, tørke i Amazonas, skogbranner; dette er alvorlige endinger i de globale systemene for oksygen produksjon, CO2 binding og vanntilførsel.
Flere (nøkterne) forskere anslår at ca 1 mrd av jordas befolkning ikke vil klare overgangene i århundret vi er inne i, ettersom forandringene rammer spesielt hardt i høyt befolkede områder i utviklingsland. Resten av menneskeheten vil kunne overleve i store samfunn fra Canada til Skandinavia og Sibir, der klimaendringene byr på nye muligheter ikke minst for matproduksjon. Dette er dramatiske utsikter. De politiske, økonomiske og menneskelige omkostningene under en slik stor migrasjon mot nord kan man ikke forestille seg. Uro, kamp om knappe ressurser og harde prioriteringer har et høyt konfliktpotensial. Og de største omkostningene bærer altså de fattigste landene.
Reduser sotutslipp nå!
Av tiltak som må på plass først er enkle ovner til verdens fattige, så sort karbonstøv eller sotpartikler (ikke bare CO2) kan reduseres kraftig, ettersom slikt støv gjør breene i Himalaya mørkere og øker avsmeltingen. Det sikrer vann til en milliard. Tiltaket er enkelt, relativt billig, baseres på enkel og tilgjengelig teknologi og gir rask effekt. Tilsvarende må sotutslipp rundt Arktis reduseres, og problemet med sotpartikler må få samme fokus i klimadebatten som CO2. Dette må komme høyt på agendaen i København i desember. Ministermøtet i Arktisk Råd i Tromsø nylig har bidratt til dette.
På sikt vil også nyutviklet teknologi bety mye. Fusjonsreaktorer kommer, men først om flere tiår, og el- og hydrogenbilene blir ikke vanlige på verdensmarkedet så det monner før om mange år. CO2 fangst starter ikke før etter flere år/tiår, og drivhusgassene har lang halveringstid i atmosfæren. Utslippene av slike gasser må ned, raskt, også med eksisterende teknologi der mange enkelttiltak sammen kan gjøre en forskjell. Vi kan, men spørsmålet er om den politiske viljen er tilstrekkelig tilstede.
Den store testen
Klimamålet for København-møtet høsten 2009 er ikke å unngå global oppvarming, men begrense den til de forhåpentligvis håndterbare 2°C og unngå de katastrofale 4°C. I dag er det imidlertid stadig mindre sannsynlig at verdens land klarer å samle seg om tiltak så omfattende at temperaturøkningen begrenses til 2°C. Avbøtende tiltak og begrensning av videre utslipp vil koste ca 1% av BNP i dag. Om 15 år vil dette være mye, mye dyrere. Krisen er akutt og krever handling nå. Samtidig er krisen en anledning til å gjennomføre store grep som skulle vært gjort for lenge siden, innen energi, bygg, transport, matproduksjon og teknologi generelt, endringer som viser veien inn i fremtidens mer bærekraftige samfunn. Farene og mulighetene går hånd i hånd i denne saken. Dette er den store testen for det globale samfunn, for vår generasjon, i vår tid.