Kjetil Karlsens artikkel "Tok helsesak bak lukkede dører" er en slik sak, og som vanlig utstyrt med tendensiøs språkbruk når Karlsen skal vri og vrenge på det som skjer for å framstille Grimstad kommune mest mulig lukket. Eksempelvis blir et høyst tvilsomt utsagn til noe en person "påpeker" når det passer inn i bildet journalisten vil tegne.
Dette er fakta: Når administrasjonen ønsker å drøfte en sak bak lukkede dører, vurderes lovgrunnlaget nøye på forhånd, i denne saken ble det gjort av kommunalsjef Ivar Lyngstad og meg. Mitt mål er å unngå lukkede dører så langt som mulig. Som møteleder er det likevel min oppgave å ta opp spørsmålet i møtet, mens det i Adressas framstilling naturligvis blir til et personlig ønske fra meg. Det er så utrolig forutsigbart fra Karlsen.
Da vi kom til dette punktet i plan- og økonomiutvalgets møte, brøt journalistene litt oppsiktsvekkende inn og ville vite hjemmelen for å foreslå lukking (som altså må vedtas av utvalget). Jeg viste til kommunelovens paragraf om åpne eller lukkede møter og dens bestemmelse om tungtveiende offentlige interesser, men var i farten usikker om paragrafnummeret var 31. Da var det selvfølgelig dumt av meg å si til pressen at de kunne se selv i "Kommuneloven med kommentarer på side 230". I Karlsens sammensurium blir dette til "vet ikke hvilken paragraf" (som om det fantes flere enn en) og "side 230 i kommuneloven" (som om lover vedtas med sidenumre!) Så da hentet jeg altså lovsamlingen og dokumenterte for journalistene at jeg hadde rett.
Hvorfor bryr jeg leserne med slike detaljer? Fordi Adressa tier ihjel så godt som alle forsøk på å skape mer åpenhet i kommunen, mens avisen bruker enhver anledning til å tegne sitt foretrukne bilde av hemmelighold.
Hans Antonsen, Ordfører (V)