Skole for kunnskap og like muligheter

Venstre kjemper for en god, offentlig allmenndannende skole, som skal være bærebjelken i kunnskapssamfunnet, skriver Linn Beate Kaald Thoresen i Akers Avis Groruddalen i dag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Linn Beate Kaald Thoresen

Foto: Rannveig E. Bergerød Aase

Venstreskolen skal gi alle kunnskap og like muligheter til å være deltagere demokratiet og snakke sammen, enten vi er snekkere eller professorer. Dette er en politikk Venstre har ført siden partiets begynnelse på slutten av 1800-tallet, og det er en skolepolitikk som er helt sentral i vårt syn på et demokrati hvor alle kan delta.

Venstre vil styrke den offentlige skolen, først og fremst gjennom å gjenreise respekt for læreren og fagkunnskapen. Vi dropper SVs heldagsskole (og obligatorisk barnehage før skolen), og satser heller på kunnskap og læring.

Det vil vi gjøre gjennom å styrke den systematiske videreutdanningen til å gjelde alle lærer i alle fag, ikke bare noen lærere i noen fag, slik Regjeringen vil. Denne muligheten har Venstre sørget for i Oslo i Lærerløftet.

Vi vil også ha 5-årig allmennlærerutdanning med mer spesialisering. Dette sier Regjeringen nei til. Det synes jeg er synd, for faglig fordypning er det som virkelig vil heve kunnskapsnivået i skolen.
Venstre vil gi rom for mer mangfold i den offentlige skolen ved å la skolene få mer selvstendighet lokalt. Lokalmiljøer er forskjellige. Jeg mener foreldre, elevråd, lærere og rektorer skal få lov å bestemme en del om hvordan skolen sin skal være selv, rett og slett ut ifra prinsippet om at de kjenner best hvor skoen trykker som har den på.

Privatskoler er en del av et viktig mangfold i skole-Norge, fordi de bidrar med et alternativ og noen ganger også pedagogisk og faglig nyskaping innenfor de mulighetene man har når man følger statens læreplaner. Relativt solid offentlig støtte sørger i dag for at nesten alle har mulighet til å gå på en privatskole, og det er ikke slik at dette er forbeholdt en elite. For Venstre blir det feil å ta ifra foreldrene retten til å velge utdannelse for sine barn. Det blir også feil å definere alles behov ut ifra et "samfunnsbehov", som Regjeringen har definert. Det er ulike behov og ulike ønsker i samfunnet. Likevel lever vi sammen i et fellesskap. Det er det som kalles mangfold.

Fordi vi tror på mangfold har vi ambisjoner om å gi hver elev akkurat den utdannelsen som er tilpasset dem. Elevene er individer med selvstendige forutsetninger og drømmer for fremtida, og de fortjener å få den beste utdannelsen akkurat for seg, ikke for noen andre. Venstre vil derfor også styrke rådgivningstjenesten helt fra ungdomsskolen og sørge for flere spesialpedagoger. Vi mener det er viktig for å hjelpe elever på rett vei når de trenger hjelp og støtte, både til å takle læresituasjoner og til å gjøre riktige valg for fremtiden i tide.

Skolen er en viktig arena for integrering og en møteplass for alle ulike mennesker. Det betyr berikelse, men også utfordringer. Språk er et helt vesentlig verktøy for å kommunisere sammen, og derfor er det norsk vi skal prioritere fremfor morsmålsopplæring. Men også minoritetselever skal få ha sin egen identitet. Den kunnskapen mange har om fremmede språk og kulturer er en rikdom vi må anerkjenne i mye større grad, ved for eksempel urdu og tyrkisk som 2. fremmedspråk i stedet for tysk eller fransk.
Skolen er en arena for å lære, og det gjelder alle elever.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**