Trine Skei Grande holdt 27.04.09 en interpellasjonsdebatt om singelpolitikk i Stortinget.
Singelpolitikk
– I dag bor det 850 000 personer alene i Norge. Det betyr at 40 pst. av landets husholdninger består av enpersonshusholdninger. I en rapport fra SSB som het «Aleneboendes levekår». fra 2006, er det noen viktige tall og noen viktige varsko for oss som politikere som jeg syns vi må ta på alvor, forklarer Skei Grande. Rapporten viser man at aleneboende tjener generelt mindre enn gjennomsnittet av befolkninge, de har generelt svakere yrkestilknytning, lavere utdanningsnivå og er hyppigere mottakere av sosialstønad, som bostøtte og sosialhjelp. – Man definerer fattigdom på ulike måter, men det er helt klart at ut fra fattigdomsbegrepet er single den gruppen som øker mest og som henger mest etter i inntektsutviklingen, fortsetter Skei Grande.
Avgiftssystemet
– Ett av de områdene hvor vi politikere kan gjøre noe for single er avgiftssystemet vårt. Vi har et gammeldags avgiftssystem som tar som utgangspunkt at en husstand består av flere inntekter og og på slike husstander legger vi fastavgifter. NRK-lisensen er et godt eksempel, i tillegg har vi fastavgift på søppel, strøm, vann og telefon. Det hadde vært god miljøpolitikk å få snudd dette mer om til forbruk og det hadde også vært god singelpolitikk, sier Skei Grande.
Boligmarkedet
– Veien inn i boligmarkedet er blitt vanskeligere i takt med de høye boligprisene, spesielt i de store byene. Skal man skal man klare å få single inn på boligmakedet, må man legge til rette for gode spareordninger kombinert med eierordninger og andre typer eierformer. Boligutfordringene for single er et ekstremt bypolitisk problem, og de fleste utfordringene som single har er først og fremst er knyttet til byområdet, mener Skei Grande.
Helse
– Statistikken viser at single lever kortere enn mennesker som lever sammen med andre. Jeg mener at vi har et helsesystem som egentlig forutsetter at du har noen som stiller opp for deg, for å komme gjennom det. Skal vi klare å gjøre noe med dette må man flytte ressursene ned på primærehelsenivået, som Venstres velferdsreform legger opp til. Det er i den primære helsetjenesten man faktisk kan ha en oppfølging av hvert enkelt menneske på en annen måte. En ny samfunnsstruktur og en ny familiestruktur betyr at man også må påvirke helsevesenet i den retning, avslutter Skei Grande.