Det er nødvendig at Stortinget er oppmerksom på de forpliktelsene vi har i forhold til urfolks- og minoritetsspråk.
– Statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk og kvensk kultur som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter og urfolk sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner, sa Vera Lysklætt i debatten.
Kulturell forutsetning
– Jeg er glad for at et flertall på Stortinget, alle unntatt Fremskrittspartiet, understreker at levende samiske språk er en sentral forutsetning for samisk kultur. Og jeg vil understreke at det er svært viktig at Handlingsplanen for samiske språk blir fulgt opp med tilfredsstillende ressurser. Den forpliktelsen håper jeg at vi får se igjen i budsjettbehandlingene i årene framover, sier Vera Lysklætt.
– Når det gjelder situasjonen for kvensk språk er jeg bekymret. For tre generasjoner siden snakket en betydelig andel av innbyggerne i Troms og Finnmark kvensk eller finsk, sier Lysklætt.
Kritikk fra Europarådet
Europarådets ekspertkomité uttrykte i 2007 en sterk bekymring for den mangelfulle politikken som norske myndigheter har ført for å berge det kvenske språket.
– Til tross for dette har Regjeringa ikke tatt tilstrekkelige grep, sier Vera Lysklætt.
– Etter min mening gir språkmeldinga et godt utgangspunkt for å sette i gang konkrete tiltak for å styrke kvensk språk. Kvensk er et svært utsatt språk og det er Kulturdepartementet som har det overordna ansvaret for kvensk språk og kultur, sier Vera Lysklætt.
Haster med handlingsplan
Det som imidlertid er beklagelig og som det dermed ikke ble et flertall for i Stortinget i dag er at regjeringspartiene ikke ville være med på at det er nødvendig med en egen handlingsplan for vitalisering av kvensk språk.
– Etter Venstres mening haster det med å få på plass en slik handlingsplan, avslutter Vera Lysklætt.