-Det er ingen tvil om at de 5 mrd kronene som regjeringen valgte å investere i Aker-konsernet var en ren premiering av politisk lojalitet og ikke en investering som man kunne forvente avkastning av, slik daværende næringsminister Dag Terje Andersen flerfoldige ganger påpekte, sier Skjelstad. -Den beste måten å gjenoppnå ryddighet i denne saken hadde vært at staten avsluttet sitt engasjement i Aker og solgt seg ut, men dessverre har staten bundet seg til å sitte med eierskapet og "politisk svarteper" i 10 år, sier Skjelstad.
-Alt tyder på at det som nå har skjedd, var nettopp det Venstre advarte mot. En helt spesiell form for økonomisk samrøre der staten betalte en av Norges rikeste menn nesten 5 milliarder kroner for å kunne sitte på alle sider av bordet, ta de fleste beslutninger uten at staten kan gjøre noe nevneverdig fra eller til, sier Skjelstad.
Venstres næringspolitiske talsmann Leif Helge Kongshaug sa i Stortinget 11. desember 2007 at dette i og for seg kan bli et interessant skue for oss som sitter på utsiden, men for norsk næringsliv og norsk økonomi er det alt annet enn bra. Sjelden har et utsagn truffet bedre.
-Under behandlingen av St.prp. nr. 88 (2006-2007) om statens eierskap i Aker Holding AS, stilte Venstre kritiske spørsmål til Regjeringen om hvilken innflytelse staten faktisk har over de eventuelle disposisjonene majoritetseiere i selskapet vil måtte ønske å gjøre i framtiden, sier Skjelstad. Dette ble den gang nærmest latterliggjort av næringsminister Dag Terje Andersen som hevdet at statens oppkjøp var både grundig gjennomarbeidet både når det gjaldt økonomiske verdier og strategi. Senere har det vist seg at det ikke var gjennomført en såkalt due dilligence (uavhengig økonomisk vurdering) før staten gjorde sitt oppkjøp.
-Regjeringen møter nå seg selv så mange ganger i døren, at de har store problemer med å komme seg ut av en svingdør som akselererer med stadig større fart. For et år siden skjedde det en tilvarende transaksjon i Aker-systemet — om enn i et mindre format enn i dagens aktuelle situasjon — da "just catch"- teknologien ble overført fra Aker Kværner til Aker Clean Carbon, sier Skjelstad.
-På kritiske spørsmål den gang svarte næringsministeren at transaksjonen skjedde på forretningsmessig grunnlag og at viser til at det er selskapsledelsen, dvs. styret og daglig leder, som skal utøve forvaltningen ut fra selskapets og eiernes interesse, sier Skjelstad. -Altså nøyaktig den samme argumentasjonsom ledelsen i Aker bruker i dag. Annet enn størrelsen på de bokførte verdiene, er det vanskelig å se at framgangsmåten mellom det som den gang ble godkjent som "vanlig forretningsmessig praksis" av Regjeringen, er noe spesielt annerledes enn det som skjer nå, sier Skjelstad.
-Det viktigste nå er at det foretas en grundig granskning og gjennomgang av alle sider ved denne saken der det ikke hersker noen som helst tvil om habilitet hos granskerne. Dernest er det avgjørende viktig at alle aksjonærer likebehandles. Regjeringen må lære seg grunnleggende eierskapsutøvelse og ikke late som om de er eneste eier og dermed kan ordne og fikse avtaler og kompromiss på bakrommet. Denne saken stiller så mange og viktige prinsipielle spørsmål at alt må fram i lyset, sier Skjelstad.