De offentlige utgiftene til helse i Norge var i 2002 på 135 milliarder. I 2008 hadde dette økt til 217 milliarder. I denne perioden, med 38 prosent utgiftsvekst, har helse-Norge blitt styrt av helseforetak. Oljeinntektene har rett nok økt og Norge har opplevd en offentlig og privat rikdom som aldri før. Men føler folk flest at de har fått et bedre helsetilbud og mer innflytelse?
Venstre vil ha en styring av helsesektoren hvor folk føler seg som medeiere med innflytelse, og ikke plassert på korridoren som tilskuere. Folks stemme må bli hørt og lyttet til, være deltaker i beslutningsprosessen. Et av samfunns viktigste områder må styres av folkevalgte som kan stå til ansvar for sine vedtak.
En mer demokratisk styring av helsesektoren
Skottland er i ferd med å avvikle helseforetaksmodellen de innførte på 1990-tallet. De har innsett at denne modellen ikke fungerer og erstatter den nå med direkte valgte helsestyrer. Norge bør snarest mulig hente inn erfaringer fra den omstillingsprosessen som skjer i Skottland.
Dagens organisering av helseforetakene fører til fravær av folkevalgt styring og for tilfeldig prioritering. Den innsatsstyrte finansieringa dreier virksomheten i retning av å vektlegge de oppgavene som lønner seg økonomisk, i stedet for det som medisinsk sett er viktigst.
Venstre vil at sykehusene skal underlegges demokratisk politisk styring. Foretaksmodellen må avvikles, og styringen av sykehusene må overtas av folkevalgte på nasjonalt og regionalt nivå.
Samhandling mellom sykehus og kommune
Her hjemme har statsrådene Kleppa og Hanssen tatt til orde for å flytte 20 prosent av helseforetaksmidlene, om lag 20 milliarder, fra helseforetakene og til interkommunale foretak.
Venstre støtter forslaget om å overføre mer ansvar for helsetjenesten til kommunen og å utvikle det faglige tilbudet på sykehjemmene i framtida. Men dette betinger et nært samarbeid mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.
Folkevalgt styring over sykehusene vil gi nærhet til beslutningene og bidra til en samhandling i helsetjenesten som setter pasienten i fokus og ikke de byråkratiske systemene.