Da etatenes utkast til NTP ble fremlagt i fjor, hadde midlene til Fornebubanen havnet blant "øvrige fylkesveier", og utgjorde brorparten av disse. En skal ikke være mye smart for å forstå at hensikten var at de skulle gå tapt i alle kravene om veiutbedringer fra vårt vidstrakte fylke. Slik kan det også bli, og Ruter får sin foretrukne bussløsning. Det blir i så fall igjen imot Venstres stemmer.
De andre to store utfordringene i regionen er Kolsåsbanen og E18, når nå dobbeltsporet Sandvika — Lysaker faller på plass. Arbeidet med banen frem til Bekkestua er godt i gang, og finansiering er på plass. NTP setter spørsmål ved fullføring av banen fra Bekkestua til Kolsås, men det er en lokal beslutning, som er tatt. Hovedutvalget forlangte på siste møte en plan for iverksettelse av strekningen med parallelt arbeid flere steder langs traséen, og avventer et godt svar på dette fra Ruter. En kan forvente at dobbeltsporet og Kolsåsbanen vil trekke mye trafikk bort fra veinettet, og bedre kan det bli med godt utbygget innfartsparkering langs banene.
Dessverre har fremdriften vært sterkt hemmet, etter sigende av interne konflikter i Ruter, muligens kombinert med motvilje mot å bygge T-bane helt til Kolsås. Det er ikke akseptabelt at slikt får skje i et moderne demokrati der profesjonelle selskaper påtar seg et oppdrag. Utrolig nok skal det også finnes meninger om at Fylkestinget ikke bestemmer over dette, siden pengene kommer fra Oslopakke 3 og Oslo-eide KTP (Kollektiv Transport Produksjon — tidligere en del av Oslo Sporveier) selv eier banetraséen.
Følgende står helt klart: Fylkestinget sikrer pengene til prosjektet, og står som bestiller av oppdraget. Om pengene er milde gaver fra en anonym giver på Cayman Islands eller bompenger endrer ikke på hvem det er som beslutter. Like sikkert er det at KTPs eierskap til banelegemet går tilbake til grunneierne om banen ikke bygges, i tråd med gamle avtaler. Banen skal bygges til Kolsås, og finansieringen finnes. Overskridelsene kan komme til å gå ut over andre prosjekter, eller når disse kan iverksettes, men det får vi ta underveis.
Så til NTP 2010-2019: litt flåsete kunne en kalle denne planen en grei oversikt over hvor Senterpartivelgerne bor — det er jo der pengene går. Det positive er tross alt at den innebærer et løft, og store beløp fra statskassen drysses ut over det ganske land i valgåret. Mens den forrige regjeringen regjerte i en tid med stramt arbeidsmarket og følgelig tverrpolitisk enighet om restriktive budsjetter, har dagens regjering den luksus at arbeidsledigheten går opp, og dermed kan man bruke mer. Samtidig kan man rette spark til den forrige regjeringen som ikke gjorde dette, selvsagt.
NTPs største svakhet er at den ikke synes å ta Statens ansvar for en nasjonal infrastruktur helt på alvor. Som hevdet at en NTNU professor i siste Teknisk Ukeblad: Norsk samferdselspolitikk har handlet mer om distriktsutbygging enn om å skaffe landet en infrastruktur. Det forklarer alle bruene og tunnelene til utskjærene langs vår lange kyst, og hvorfor vårt sentrale veinett forfaller.
I NTP prøver man å plassere dobbeltsporet Oslo-Ski og muligens flere jernbaneprosjekter inn under Oslopakke 3, noe som aldri har vært besluttet. Jernbanen er et rent statlig prosjekt. Utbyggingen av E-16 og E-18 ved Sandvika blir i den samtidig frigjorte Stortingsmelding 17 om Oslopakke 3 nærmest referert som et vestregionprosjekt, på tross av at dette også er terminering av hovedveiforbindelsene mellom Oslo og Bergen, Stavanger, Skien/Porsgrunn, Stavanger og Kristiansand, for å nevne noen byer.
Oslopakken dekker således en vesentlig del av en nasjonal infrastruktur, og det er vedtatt at kostnadene til 75% er basert på inntekter fra bompenger fra bilistene i regionen. Det er på tide at Staten også tar et ansvar for den nasjonale infrastrukturen også i vår region, og viser det ved for eksempel å dekke overskridelsene i noen av de større prosjektene.