Naturen våkner til liv både i blomsterbed og på trær. Vi spar vekk de siste rester av snø på verandaen for å hjelpe våren frem. Vi går inn i en årstid som er etterlengtet og savnet. Men ikke av alle.
Jeg og flere hundre tusen andre nordmenn har nå bunkret opp medisiner. De første tablettene ble tatt i februar, og nå er opptrappingen i gang. Dobbel dose tabletter, kortisoninjeksjon, øyedråper, nesespray, inhalator og kunstig øyevæske er noe av det som er fast rituale nå. Ikke moro, og heller ikke et vakkert syn. Øynene er røde og hovne og snørra renner. Pusten er som en flodhest etter å ha gått opp en trapp. Brystkassa piper. Kroppen er trøtt og vil egentlig bare sove.
Dørene og vinduene lukkes. Helt febrilsk for ikke å få inn "frisk" luft. Fordi luften for en allergiker nå er alt annet enn frisk. Den er rett og slett gift for kroppen og gjør oss syke. Klesvasken kan ikke tørkes ute, og dyner kan ikke luftes. Putevar byttes hver kveld. Hårvask burde også gjøres hver kveld, men det setter forfengeligheten grenser for. Legge seg med fuktig nyvasket hår er greit, men da viser speilet morgenen etter et troll. Så da må jeg i så fall vaske det på nytt neste morgen. Nei, det blir for mye styr.
Det er sikkert et velment råd når de rundt meg synes jeg burde bo på hytta ved Møsvann noen uker. Ellers så sier de det rett og slett fordi jeg er håpløs å bo sammen med akkurat nå. Jeg burde kanskje ikke trekke min gode families omsorg i tvil, men jeg tror likevel at det er det siste argumentet som veier tyngst. Og jeg innrømmer det. Når bjørkepollen er på sitt mest aktive, er jeg ikke god for noen omgivelser. Allergi gjør en fysisk dårlig og i et ekstremt dårlig humør.
Jeg er en svært lite alternativ type. Det betyr at jeg nesten ikke har prøvd annen type behandling enn skolemedisin. Det vil si, jeg har tygd bjørkepollen i tablettform i flere år. Det funket ikke, og jeg sluttet med det. Når jeg hører om de som blir helt friske enten ved nålestikk eller annet som frigjør energibaner i kroppen, burde jeg selvfølgelig prøve ut det. Men hver vår tenker jeg at i år blir sikkert alt så mye bedre. Men det gjør jo ikke det. Så kanskje tiden snart er moden for å være litt alternativ?
Du som leser dette og ikke er allergisk, synes kanskje jeg virker tullete. Men fakta er at dette er hverdagen for flere hundre tusen nordmenn. Pollenallergi er en sykdom som setter mange helt ut av spill, og som gjør hverdagen til en plage. Det påvirker ikke bare den som er syk, men også omgivelsene rundt.
Våren varmer kropp og sjel, men gjør altså livet til en prøvelse for allergikere. Trøsten får være at blomsterbed og struttende bjørkeører er like vakre å se på gjennom vinduet. Dessuten varmer også solstrålene minsk like mye gjennom vindusglasset som på utsiden. Våren er nydelig, men bak lukkede dører.
Tonje Løwer Gurholt
(Kronikk skrevet for TA)